Historie emne

… og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da …

… Middelskolen anvendte; den bør indledes med en almindelig Oversigt over Ethnografien. Hvad Middelalderen og den nyere Tid angaar, skal den historiske Udvikling eftervises i et …

III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Furopa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Den katilinarisk sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. …

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

… Nationalverkstedene. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrikes overvegt i Europa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I av Preussen og krigen med Danmark 1864 og med Østerrike …

3. Rom.

… i middelhavslandene. Kartago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia cisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Makedonien og Hellas provins. Kartagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon …

I. 1523—1660.

Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

MÅL

… 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. …

MÅL

… — Sverige selvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norge, Norge blir en provins (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byer. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870— 90-årene). …

11. Minstekrav.

… føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der …

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

… 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Åndslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

… kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids vedkommende. Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og …

… tar en i 2 avdelinger. I klasse II tar en prøve i verdenshistorien inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. (Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2. Hvorfor er ikke de nordiske …

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og kolonier. (Epoke). Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). Samfunnet avspeilet i kunsten: Renessanse. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) …

OG I OG PÅ HAVET

… vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene. Utviklinga av båtar og båttypar må takast med. Gjennomgåinga kan munne ut i omtale av …

C. Arbeidsteknikk .

… vesentlige sider ved den perioden eleven velger. Utvalget leses dels som fordypninpslesning, dels som oversiktslesning. B . Litterære hovedpunkter Enten 3) Periodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur,

C. Norsk utenrikspolitikk

… alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er …

I. Nordens historie

163 omfang, også geografisk. Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme. …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket. Folkevandringar. Mellomalderen. Striden pave-keisar. Reformasjonen. Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske …

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

… Det er naturleg å starte med ei enkel innføring om det samiske samfunnet i dag, og etterpå gå over til ei meir heilskapleg handsaming av …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå vikingtida fram mot svartedauden, og bli kjende med personar som til dømes Olav …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Kompetansemål

- lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det …