Historie emne

… Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne …

2. Hellas.

… Aten den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Literatur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiades. Den dekeleiske krig. Atens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. …

7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid).

… Det irske homerule. Utenrikspolitikken (i Afrika og Asien). Koloniene. Rusland: Reformer efter Krim-krigen. Nihilismen Utvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. …

… Den nationale reisning (Spanien, Østerrike). Toget til Rusland. Leipzig. Waterloo. St. Helena. Wienerkongressen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrike og for det øvrige Europa, særlig …

REGLEMENT

I gymnasiet skal der undervises i følgende fag: religion, norsk, tysk, engelsk, fransk, historie, geografi, naturvidenskap, matematik, legemsøvelser, sang og tegning; i det treaarige gymnasium …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg. …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av …

TIMEFORDELING

… 6 - - - - 7 - - - - Il. Historie og sf.k. 2 2 2 2 2 2 4 4 4 4 5 …

Emneliste for historie

… deatokrati Sosiallibcraliar.a - sosialisr.va o:- arbeider bevegelse Kvinnesaken Imperialismen …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, …

LÆRESTOFF

6. Dei gamle kulturrika.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

C. Norsk utenrikspolitikk

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet …

EUROPA

Omveltningene og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økono- miske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonivelder.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historien vår: Slektshistorie. Noen sentrale trekk fra lokalhistorisk utvikling. Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og yrker for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kilder. …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innb old

- Kulturarv og identitet DET SKAPENDE MENNESKE 6