Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… gjennemførelse Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 …

… av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolution — fremdeles til Norges og de vigtigste andre lands samfundsordning.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i …

Pensum.

B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon.

Pensum.

Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250 sider vanleg oktav.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

(Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1.

I. Mål.

158 hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

I. Mål.

I barneskolen er oppgaven å gi barna levende og konkrete forestillinger om rr.ennesker og hendinger i eldre tid på en slik måte at stoffet taler …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og landnåm. Oppdagingar. 5. klassesteget Det gamle Hellas: Mytar og segner. Dei olympiske leikane. Styreform. Kunst. Romarriket: Frå bystat til verdsrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringar …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. Romerriket : Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet. Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

… moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp …

C. Norsk utenrikspolitikk

c) 1500-1700 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat - økt samkvem mellom verdensdelene - handelsimperialisme.

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket.

Mål

På same vis må elevane lære å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggemes livssituasjon Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn …

Læreplan i antikkens kultur › Om fagene

Faget bidrar til å stimulere elevenes etiske bevissthet, skaper engasjement og fremmer kritisk tenkning og refleksjon gjennom drøfting av problemstillinger og tanker som antikkens filosofer …