Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysningsvæsenet. Kolonialpolitik Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

Pensum.

B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon.

I. Mål. › Generelle merknader.

Klassen bør videre få anledning til å sette opp tidtavler og historiske oversikter.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

De eldste kulturfolk (egyptere — babylonere — fønikere — kinesere) 2.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Vaske hender. Pusse tenner rett. Klede og behandling av dei. Klede og klima (samedrakta) . Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst. De første skrevne kilder om samene. Ottars beretning om samene til kong Alfred av England. Kjelmøy …

Del 3 a › 2. MÅL

… å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning …

I. Nordens historie

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en …

KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE

En må gi oversikt over samenes historie fra ca. 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og dansketida Kun ikke bange for Cholera!

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring 1800

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og …

Læreplan i antikkens kultur › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I antikkens kultur handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om hvordan kunnskap om antikkens livsfilosofi kan gi elevene en bedre forståelse av mellommenneskelige forhold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden