Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. Slaget ved …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Av den kunstreproduksjons-samlinga som skolen har eller rår over i samarbeid med t. d. folkebiblioteket, kan ein hengje opp i arbeidsromet reproduksjonar som viser ei …

I klasse II tar en prøve i verdenshistorien inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

… grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids vedkommende.

I. Mål.

158 hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

I. Mål. › Generelle merknader.

… stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie.

MÅL

Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tidligere tider, i vårt eget land, i vår kulturkrets og …

ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Dersom ein konsentrerer seg om eitt land, er det naturleg å sjå den praktiske utforminga av systemet også på bakgrunn av den tidlegare historia og …

VARIANT A

… I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal …

EMNEPLAN

… mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

klasse Historien vår: Min egen historie. Fra hjemstedets historie. Levekår og arbeidsdeling i hverdag og helg. Myter og sagn. Høytidsdager.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sykdom og helsevern i ulike samfunn: Eksempler fra norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Sammenligning mellom i-land og u-land.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og …