Læreplanatlas

Historie emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. …

Historie1903 s. 51 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Rom underlægger sig Italien. Samniterkrigene og krigen med latinerne. Pyrrhos. Roms herredømme, forbundsfæller, kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første …

Historie1903 s. 44 NB

III. Lokalforvaltningen.

… for dele af det pensum, der gjennemgaaes i 3dje klasse. Stykkerne gjennemgaaes og fortolkes indgaaende; men vegten maa altid lægges paa det historiske og almendannende, …

Historie1903 s. 55 NB
Alle 329 sitater
1911Gymnasiet (1911)

5. De nordiske riker 1523—1800.

a. Danmark—Norge.

Histories. 102 NB

III. Lokalforvaltningen.

Undervisningen koncentreres om det sidste aarhundredes kulturhistorie (fra og med den franske revolution).

Histories. 105 NB
Alle 137 sitater
1925Middelskolen (1925)

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

Norsks. 9 NB
Alle 24 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, …

Historie

I. Mål.

… til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i …

Historiei planen: Soge1964 s. 78 NB

11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til …

Historie1948 s. 81 NB
Alle 2129 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som …

Histories. 74 NB

Arbeidsplan.

Når det gjeld verdshistoria, er kunsten sers høveleg arbeidstilfang.

Samfunnsfags. 71 NB
Alle 143 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr. 5. Vikingtida. Skip og ferder. Smykker. Norrøn gudetro. Emner i samfunnskunnskap : (Jfr. ellers plan for heimkunnskap.) …

Historiei planen: Samfunnsfags. 165 NB

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

De eldste kulturfolk (egyptere — babylonere — fønikere — kinesere) 2.

Historiei planen: Samfunnsfags. 164 NB

IV. Plan for 4. skoleår.

Kunnskap om reformasjonen ute i Europa og i de nordiske land blir gitt i kirkehistorie i 6. og 7. skoleår.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 151 NB
Alle 253 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det siste kan f. eks. være naturlig for de ikke-europeiske områder og Norges historie på 18 0 0-tallet.

Historie1974 s. 97 NB
Alle 490 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

215 bør ein vise korleis utviklinga i vårt eige land heng saman med utviklinga i dei nordiske grannelanda våre, og i den vesteuropeiske kulturkrinsen.

Historie1986 s. 215 NB
Alle 239 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt …

Historie1991 s. 219 NB
Alle 124 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova …

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)■ ■ 8. klasses. 184 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Undersøkje kva for verknad politikken til storsamfunnet har hatt og har for urbefolkninga.

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klasse)s. 186 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla.

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)s. 184 NB
Alle 121 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske en persons handlingsrom og valgmuligheter i en konfliktsituasjon og vurdere konsekvenser av valgene personen har tatt

Histories. 11 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere hvordan mennesker levde for én til to menneskealdre siden

Samfunnsfags. 6 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv

Histories. 11 Udir
Alle 278 sitater
81 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (36)