Historie emne

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie, …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Rom underlægger sig Italien. Samniterkrigene og krigen med latinerne. Pyrrhos. Roms herredømme, forbundsfæller, kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første …

MÅL

— Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536).

MÅL

Blir det ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie, må læreboken i Norges historie ha med det verdenshistoriske stoff som trengs.

MÅL › 7. klasse.

— Bare de krigene blir tatt med som virkelig har satt merke efter sig i folkelivet og statslivet.

MÅL › 4. klasse. › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Fra verdenshistorien: Fortellinger fra Grekenlands og Roms historie og fra folkevandringstiden.

4. klasse.

Særlig i denne klassen må geografiundervisningen få tilknytning til historie- og naturfagundervisningen, /der det faller naturlig.

III. Rettleiing.

… Selskapet for Noregs vel. Universitetet 1811. Hardår og jobbing, g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå'igjennom grunndraga i grunnlova. Syn …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

Arbeidsplan.

Eit samarbeid med norsklæraren kan gje ein rikdom av serarbeid om norsk åndsliv og samfunnsliv frå Wergeland til i dag.

I. Mdl.

Videre skal elevene få kjennskap til viktige hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen konsentreres om tidsmiljøer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

MÅL

Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tidligere tider, i vårt eget land, i vår kulturkrets og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen. Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike. Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… samspillet mellom aktørene i det økonomiske liv 1b ha kunnskaper om befolkningsutvikling, produksjonsutvikling og utvikling av miljøproblemer 1c kjenne til den historiske utviklingen av samfunnsøkonomien …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… sentrale perioder i europeisk historie og i verdenshistorien 2d kunne drøfte årsaker til og konsekvenser av at verdensdelene ble bundet sammen av handel og kolonialisering

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

… Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE

I eit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur og det særeigne for samisk mattradisjon, og ha kunnskap om og respekt for …

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK › Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave knyttet til historie og kultur og utforme den som en tegnspråktekst Kompetansemål for påbygning til generell studiekompetanse - …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og drøfte kontinuitet og endring i maktstrukturer, frihetsbetingelser og statsdanning i ulike historiske perioder fra antikken til moderne tid og reflektere …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust