Historie emne

Fortællinger og skildringer fra menneskelivet, historien og naturen vil komme til at udgjøre udvalgets stamme.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Hanseaterne. De nordiske riger 1319–1523. Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens …

Stykkene omfatter hovedsagelig fortællinger og skildringer fra menneskelivet, historien og naturen, men ogsaa endel digte, saavel lyriske som episke.

11. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Muhamed (ikring 600) og ar ab ar-landvinningane krossferdene (stutt).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold.

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skole og utdanning for alle: Utviklinga i vårt land. Analfabetismen i våre dagar. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekt.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

I tredje år brukes vel 3 uketimer på tiden etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

EUROPA

Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid.

EUROPA

Elevene må derfor kort gå gjennom de store historiske linjer fra Egypt, Hellas og Romerriket og fram til i dag.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Nasjonalisme og levekår. Ressurser og ressursfor- deling. Økologiske endringer. Helse …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Middelalder

Hovedområdet handler om vurdering av historiske kilder og forståelse av historisk utvikling.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Renessanse og forklaring

Det omfatter også reformasjonen og boktrykkerkunstens betydning for utviklingen i Europa.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hva som skiller vitenskap fra pseudovitenskap, og vurdere konsekvenser av desinformasjon og konspirasjonsteorier

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive samfunnsendringer fra antikken til tidlig nytid og vurdere betydningen for fordeling og legitimering av makt og menneskers muligheter til demokratisk deltakelse

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen …