Historie emne

II. Resten af middelalderen side 63—105, Nordens historie til „Sverige indtil 1319“ (side 202—227).

… Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriarbeidarar i Noreg.

Pensum.

Ein redaktør bør knyte dei 4 epokane saman med stutte oversyn, som gjev hovudliner i voksteren mellom epokane, slik at epokelesnaden både kan gje innhogg …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnslæren.

I. Mål. › Generelle merknader.

Det er viktig å nytte ut det lokalhistoriske tilfanget som fins, f. eks. ved besøk i kulturhistoriske museer og utferder til minnesmerker.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst. Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. …

I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå konsentrert omkring hovedlinjer i …

C. Norsk utenrikspolitikk

Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene.

Del 3 a › 2. MÅL

En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien.

Kapittel 1:

Skillet mellom eldre og nyere historie går ved 1850.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst

Læreplan i antikkens kultur › Kjerneelementer › Kjerneelementet verdensbilde og menneskesyn handler om hvordan

Utforsking av temaer som religion, mytologi, filosofi, kjønnsroller, politiske ideologier og vitenskapens utvikling i en antikk kontekst inngår også i kjerneelementet.