Historie emne

Ved optagelsen i middelskolen skal eleven have gjennemgaaet „fortællinger af verdenshistorien, udførligere og mere sammenhængende af fædrelandshistorien“.

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Trajans erobringer. Erobringernes afslutning under Hadrian. Romerrigets udstrækning i 2det aarhundrede. Materielt velvære. Provinsernes romanisering. Kristendommens udbredelse; Romerstatens stilling ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og …

Mest inngående skal fedrelandets og den nyere tids historie behandles, forat elevene kan vinne noen forståelse av vår egen tid og det samfund hvori de …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Kongen må selge jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham …

IV. Historie og geografi.

… liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

len tid da kulturformer er i rask endring, bør det være en oppgave for gymnaset å arbeide for å bevare kulturelle og materielle verdier i …

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme 2 Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika 3 Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av lokalsamfunnet som læringsarena: Ekskursjoner og feltturer. Lokal- historie. Lokalgeografi. Foreldrene som samarbeidspartner. Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

En bør veksle mellom emner der tidligere samfunn blir studert i større bredde (tverrsnitt), og emner som tar for seg lengdesnitt av mer avgrensede sider …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Menneske og samfunn før oss

Gjennom arbeidet med fortida skal elevane utvikle identitet, sjå det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrongen.

Kompetansemål

- undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eigen kultur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv