Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

I. Mål.

Utviklinga av maskinane og industrien har og ført med seg mange føremoner; Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskjeleg slit, vart lettare.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det og i mange andre land.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Gjennom samtalene må læreren vesentlig ta sikte på å aktualisere stoffet og knytte det til elevenes egne erfaringer og tidligere innvunne kunnskaper.

I. Mål. › Generelle merknader.

… er derfor ønskelig at undervisningen i samfunnskunnskap gjennom utenrikskronikker og økonomiske oversikter gir elevene orientering om samtidshendingene på en slik måte at kunnskapene i historie …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal bidra til å bevare og styrke de demokratiske idealer for medmenneskelig samliv og liv i samfunn.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen påvirker i sterkere grad enn tidligere den allmenne samfunnsutviklingen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Emnet kan takast som ei større arbeidsoppgåve, eller det kan eventuelt takast i 3. klasse i samband med arbeidslivet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

4. ARBEIDSMÅTER

Spesielt vil det være behov for koordinering med studiet av politiske ideologier i historiekurset.

D. Hydrologi

Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

1.-6. KLASSE

Derfor må elevane arbeide med samfunnsfaglege og naturfaglege tema, slik at dei får allsidige opplevingar og røynsler, og vert oppmuntra til aktivitet og medansvar for …

1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis …

7.-9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltaking krev allsidige kunnskapar om samfunnsforhold og samfunnsprosessar, og evne til å ta del i avgjerdsprosessar.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet i dag: Viktige geografiske trekk i det samiske området. Bosetting og næringsstruktur. Levevis og arbeid. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv, …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Sentrale kulturelementer: Språk, dialekter. Duodji (håndverk, husflid), klestradisjoner. Joik (folkemusikk), sagn og fortellinger. Navngivning, slektstradisjoner og slektsbånd. Arbeidsdeling mellom kjønnene.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane. Bli kjende med …

INNLEIING

• at elevane utviklar evna til å vurdere sosiale og politiske utfordringar lokalt, nasjonalt og globalt

INNLEIING

Dei skal og få erfare viktige praktiske, demokratiske arbeidsmåtar i skulekvardagen.