Samfunn og politikk emne

11. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til …

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import og eksport.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er om å gjøre at en konkretiserer undervisningen i samfunnskunnskap, f. eks. ved å vise konsekvensene av et stortingsvedtak for hver enkelt av elevene.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

Her nevnes en del eksempler : Aktuelt tilfeldig stoff: Viktige møter og sammenkomster, romfart, ulykker, branner, naturkatastrofer, hjelpeaksjoner, besøk av utenlandske statsoverhoder, prisutdelinger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Mat, klær, penger, fritid, lek, skolegang, kommunikasjoner, arbeidsforhold.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… på Østlandet. Elver. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Østlandet. Jæren, Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Norge. I fjordbygda: Vestlandsfjordene. Industristeder. Topografisk oversikt over Norge.

D. Generelt om offentlig politikk

… Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

En vil også under behandlinger. av mål og virkemidler i den økonomiske politikken kunne gjøre bruk av modeller både til å analysere sammenhengen mellom interne …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samane: Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i Noreg i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

… Jamvel om emnet her er oppført under «Det norske politiske systemet», er det ikkje til hinder for å knyte det heilt eller delvis til «Internasjonal …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Norske forhold skal trekkjast inn i undervisninga om urbefolkning og om innvandrarar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

… også gi rom for andre sider ved familien enn sosialiseringsfunksjonen. Det sosialantropologiske perspektivet hører med. Ein del anna sentralt stoff om familien (f.eks. familieproblem) vil …

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet …

BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoffet er tatt inn på 1.–3. klassetrinn ellers må spørsmål om helse og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

INNLEIING

Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelege samspel og konfliktar og drøftar rettar og plikter, påverknader og utfordringar som den einskilde møter som deltakar i ulike samfunn.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE

I eit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur og det særeigne for samisk mattradisjon, og ha kunnskap om og respekt for …

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK

223 Arbeid med ulike typer tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utviklingen av språkferdigheter og forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Kulturforståelse

Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Samfunnskunnskap skal bidra til at elevene blir aktive medborgere som videreutvikler kompetansen sin på grunnleggende demokratiske verdier som medbestemmelsesrett, likestilling, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Det handler videre om å utforske hvordan ulike politiske virkemidler kan skape spenninger mellom rike og fattige stater, mellom regioner og mellom samfunnsklasser.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sin egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv