Samfunn og politikk emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Tronstridighederne; lendermandsvældet, kirken, kongemagtens kamp med kirken under Sverre.

Norges samfundsordning. A. Forfatningen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn.

IV. Plan for 4. skoleår.

De skal også kunne si noe om det som er karakteristisk for næringslivet i de ulike deler av landet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… religionar og livssyn: Jødedomen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Humanistisk livssyn. Ateistisk livssyn. Motsetningar og konfliktar: Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Demokratiske styre- og samlivsformer i skolen vil for øvrig ikke bare si at elevene er med i de organer som er instituert i lov og …

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

… Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og …

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Velgeratferd

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Elevane må og få enkle døme på konkrete produksjonsmåtar i ulike næringar, og oversyn over hovudtrekk i nærings- og arbeidslivet i Noreg.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

De må få forståelse for at mellomfolkelig samarbeid og arbeid for frihet, trygghet og fred mellom nasjonene er viktig.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn

… -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på …

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom arbeidet med faget skal elevene forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger betingelser for hvordan mennesker dekker behovene sine, og for hvordan makt …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å gi elevene forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Faget viser hvordan mennesket har forholdt …