Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Forfatningen.

Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. BEr

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og deres betydning for Vesteuropa i social, politisk, øk isk, aandelig 1 d Stændernes udvikling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og landboforholdene.

Partierne i rigsdagen og kampene mellem regjering og folketing.

… I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den …

… indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. Aandelig og materiel utvikling.

MÅL.

4. Arbeid. Fisking og annet arbeid på stedet. Fiskeredskaper. Sjøklær. Fiskeprodukter. Salting. Hermetikk.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet.

I samfunnslære brukes en godkjent lærebok på omkring 75 sider, noenlunde likt fordelt på 1) statsforfatningen, 2) stats- og kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Domstoler og straffesystem. Ungdomskriminalitet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. …

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Demokrati og diktatur, politiske systemer B. Politisk deltakelse

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Videregående kurs kan bygge på grunnkurs eller på opplæring og erfaring i arbeidslivet.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Blant annet må den del av kulturen som kommer til uttrykk i arbeidslivet og i arbeidsfolks levekår og organisasjoner, være en sentral del av den …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Livssituasjonen for barn, kvinner og menn bør vere eit fast tema.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen foregår. Konsekvenser av rask …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Spørsmålet om den enkeltes ansvar og forpliktelser, rettigheter og muligheter til innflytelse – også i skolesamfunnet – må stå sentralt.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Utforske arealbruk i kom- munen og følgje ein planprosess

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder