Vurderingsformer emne

… der kræves, at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har …

Naar det i undervisningsplanen flere steder udtales, at disse eller hine afsnit af det gjennemgaaede stof bliver at repetere og oplægge til aarsprøven, ligger ikke …

Diktat brukes paa dette trin regelmæssig hver 14de dag, dels for at indøve retskrivningsregler og skrivemaaten i enkelte ord, særlig saadanne som under de skriftlige …

I. Mål. › n. Minstekrav.

3. Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte …

II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i …

I. Litteraturpensum.

… «Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal …

Arbeidsplan.

Med å krevje at elevane gjev ei samanhangande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert …

Arbeidsplan.

I mange høve kan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og …

I. Mål. › Generelle merknader.

Som ledd i kunnskapskontrollen kan en med bestemte mellomrom (ca. 3 —4 ukers mellomrom) arrangere klasse-eksaminasjoner og spørretevlinger.

I. Mål. › Generelle merknader.

Denne bør leveres inn til gjennomsyn ca. fire ganger pr. år.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Enkle prøver (analyse, diktat) vil her være til god hjelp.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

… I det nye gymnas vil differensieringsproblemet bli ett av de vanskeligste, roen i samfunnsfag har man den fordel at elevene ikke skal opp til noen …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

… og oppgaver av en sa konkret og virkelighetsnær karakter at de har mulighet for å gjøre sine egne observasjoner og å vurdere sine egne slutninger.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette kan gjøres både av lærerne personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene seiv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken …

5. VURDERING

Den informasjonen som kjem fram ved vurderinga, skal vere til nytte for eleven ved læringa i faget, for læraren i undervisninga og endeleg som grunnlag …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er her viktig å vere klar over at ei slik stadig vurdering av standpunkta til elevane og av deira tileigning av kunnskapar også speler …

LITTERATUR

Det bør vere ei fast ordning at elevane vurderer positive og negative sider ved dei tekstane som vert laga i klassen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier. Elevene lærer etter hvert å se på sitt eget arbeid ut fra formålet …

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom profesjonell rettleiing frå læraren, men også gjennom rettleiing og reaksjonar frå andre elevar, kan elevane utvikle evna til å vurdere eigne tekstar.

Kapittel 3: Vurdering

… norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul …

Kapittel 3: Vurdering

Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.

INNLEIING

Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata

LÆREPLAN I NORSK › Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › 10. årstrinn

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egen og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

… kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag.