Valg av forfattere og verk emne

— For hver Klasse bør der være gjort et Udvalg af Læsestykker, poetiske og prosaiske, som i Skoleaaret skal gjennemgaaes eller læres udenad.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 40 timer gjennemgaaes resten af læsebogen for begyndere samt 10— 15 sider af Nygaards udvalg af den norrøne litteratur eller et dertil svarende.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… 4 gange ekstemporale stile paa skolen. 2den klasse. Litteraturlæsning*). Landsmaal, oldnorsk ete. I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal. Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog …

IV. Literaturhistorie.

Av landsmaal og bygdemaal: Et utvalg av poesi og prosa av fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav.

I. Literaturlæsning.

Dette kan ske ved at man inden hver av de to grupper vælger enten et hovedverk eller at man gjør et i omfang hertil svarende utvalg av en enkelt forfatter eller av flere forfattere fra samme periode.

I. Literaturlæsning.

… Brand, De Unges Forbund, Samfundets Støtter. Bjørnson: Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Maria Stuart, Arnljot Gelline, En Fallit. Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje. Kristian Elster: Solskyer. Kielland: Skipper Worse. Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses i passende forkortning. Utelatelserne maa dog ikke være saa indgripende at helhetsindtrykket derved gaar tapt. Hvad man saaledes …

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

På sume steg av opplæringa vil det vera naturleg å bruka konsentrasjonslesing. Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Høveleg pensumlesnad er : Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller heime.

ARBEIDSMÅTER

… Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det finnes litterært stoff som er knyttet til historiske personer eller hendinger. Mange forfattere tar opp aktuelle samfunnsproblemer til debatt. Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.

EMNEPLAN

Tekstane må vere valde slik at dei gir ei progressiv innføring i ordfanget.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Forteljande stoff som stykkevis er forma i replikkar, ligg vel til rette for å aktivisere mange elevar samtidig.

2. MÅL

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

C. Arbeidsteknikk .

a) ( 1 , 2 og enten 3 eller 4 ) 1) 20. århundre . En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays Et utvalg dikt (10 s.) op sakprosa (ca. 20 s.) 2 .

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og dikt (gjerne også frå andre epokar enn det 20.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… mer intellektuelt tilnærming. Litteratur skal fortsatt gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig bruk av språket). Fortsatt stor vekt på elevtekster. Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig …

LITTERATUR

Arbeid med ulike genrer: Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved å de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill som viser diktet i nye, andre ord.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Spillefilm, fjernsynsteater o.a. Størst opplegg eller prosjekter om viktige mønstre eller om mediene som fenomen. Språk i medier, virkemidler, ideologi. Bruke tilgjengelig opptaksutstyr og datamaskin mer systematisk og målrettet. Flere kriterier å vurdere innhold og form etter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Arbeid med nasjonal litteratur og litteraturhistorie: Elevene skal få møte nyere litteratur og et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur – lokal, nasjonal og utenlandsk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie