Valg av forfattere og verk emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Væsentlig kommer man da til at beskjæftige sig med den saakaldte skjønlitteratur, men udvalget bør ogsaa medtage prøver af anden prosa, der tjener til at belyse sider af kulturlivet, som ikke direkte giver sig tilkjende i skjønlitteraturen, men som det er i almendannelsens interesse at eleverne faar et indtryk af.

IV. Literaturhistorie.

2. Et utvalg av digte og prosastykker, tilsammen omtrent 50 sider, som fortrinsvis vælges inden en av de to andre eller inden begge de andre perioder.

IV. Literaturhistorie.

… med et tilsvarende verk eller utvalg hentet fra landsmaalets literatur. c. Av oldnorsk: Et utvalg svarende til 35—40 sider i Nygaards »Utvalg av den norrøne literatur« (3 sider av Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« regnes like med 2 sider i utvalget). For den sproglig-historiske linje mindst det dobbelte. Desuten skal en kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling være gjennemgaat.

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indholcl og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder …

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Høveleg pensumlesnad er: Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Når ein skal velja tekster på nynorsk, bør ein ta dei same omsyn som gjeld for bokmålstekstene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Diktningen står i en særstilling innenfor den litteratur som elevene skal lese.

ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur.

II. Lesing.

a. Lesing av 100-120 sider tekst, av dette 50 sider intensivt.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Forteljingar, noveller og eventyr bør få brei plass, men elevane må og få lese heile bøker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og dikt (gjerne også frå andre epokar enn det 20.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag av Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s).

B. TILVALSSTOFF

Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur heimstaddikting visedikting.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Aktiviteter som i 4.-6. klasse. Noe mer intellektuelt tilnærming. Litteratur skal fortsatt gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig bruk av språket). Fortsatt stor vekt på elevtekster. Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.

LITTERATUR

Nyere og eldre barne- og ungdomslitteratur hører til her.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- lese korttekstar og barne- og ungdomsbøker av nyare forfattarar og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi. Finne ut korleis forfattarar skaper spenning, bruker humor, skildrar personar og liknande.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid