Valg av forfattere og verk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
Hvordan planene telles
Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1877 | Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) | … Kristendoms-Undervisningens Vedkommende bibelhistoriske og kristelige, og for Læsningens og Modersmaalets Vedkommende andre lette og den barnlige Alder tiltalende Fortællinger, som man lader Barnet gjengive; herunder … | Hele planen | s. 1 NB |
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. 2. Wergeland og Welhaven. 3. Den nationalromantiske periode: Asbjørnsen, Moe, Welhaven, Ibsen, Bjørnson. 4. Den nyere virkelighedsskildring: Camilla Collett, Ibsen, Bjørnson, Lie, Kristian Elster, Kielland. … | Norsk | s. 55 NB |
| Alle 68 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.» | Norsk | s. 16 NB |
1. Taleøvinger. Somme vers lærer barna utenat og synger dem titt og ofte. | Norsk | s. 12 NB | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | II. Minstekrav. › Innleiing. Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka. | Norsk | 1940 s. 52 NB |
I. Mål. › Innleiing. 53 Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing. | Norsk | 1964 s. 53 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. | Norsk | 1940 s. 61 NB | ||
| Alle 171 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum Det kan t. d. vere «lengdesnitt» gjennom historia som kunsten, teknikken, samferdsla, jordbruket, individ og samfunn, rettsstaten gjennom tidene; det kan vere utfyllande lesnad attåt … | Historie | 1959 s. 76 NB |
… 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være … | Norsk | s. 18 NB | ||
| Alle 71 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | X. Prøver og kunnskapskontroll. Det må være et vidt spillerom til å finne fram til emner som interesserer hver enkelt elev. | Samfunnsfag | 1966 s. 161 NB |
| Alle 90 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad. | Norsk | 1992 s. 29 NB |
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing. | Norsk | 1992 s. 23 NB | ||
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction … | Norsk | 1985 s. 21 NB | ||
| Alle 302 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | LITTERATUR Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, … | Norsk | 1986 s. 117 NB |
| Alle 57 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål … sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt … | Norsk | s. 21 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. | Norsk | s. 17 NB | ||
| Alle 72 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Skriftlige tekster - drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk | NorskEtter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Kompetansemål · Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Udir |
Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold | NorskEtter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram | Kompetansemål · Etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram Udir | ||
Kompetansemål › Muntlige tekster - begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer | NorskEtter 4. årstrinn | Kompetansemål · Etter 4. årstrinn Udir | ||
| Alle 74 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne … analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av … | NorskKompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse | s. 16 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid | NorskKompetansemål etter 10. trinn | s. 9 Udir | ||
| Alle 44 sitater |
43 planer med sitater
- Framhaldsskolen : lov og plan
- Undervisningsplan for Gymnaset : i Henhold til Lov om høiere Almenskoler af 27de Juli 1896 § 11 vedtaget 5te December 1899 af Kirke- og Undervisningsdepartementet som gjældende indtil videre 1899
- Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del 1973
- Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning 1974
- Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 1950
- Forsøksplanen 1960 1960
- Forsøksplanen 1960 · Frivillig 10. skoleår, 1964 1964
- Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 1964
- Læreplanverket 1997 1996
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet · trykt, midlertidig utgave 2006
- Norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk LK06 (2008) 2008
- Norsk LK06 (2009) 2009
- Norsk LK06 (2010) 2010
- Norsk LK06 (2013) 2013
- Fordypning i norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk 2026 2026
- Norsk LK20 (2020) 2019
- Norsk LK20 (2025) 2024
- Fordypning i norsk LK20 (2020) 2019
- Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave 1971
- Mønsterplanen 1974 1974
- Mønsterplan for grunnskolen 1974 (nynorsk, 3. opplag 1980)
- Mønsterplan for grunnskolen 1985 1985
- Mønsterplan for grunnskolen : M 87 1987
- Normalplanen 1922 1922
- Normalplan for byfolkeskolen 1939 · trykk 1948 1939
- Normalplan (mønsterplan) for landsfolkeskulen
- R76 · Kjernefag, vgs · 1974 1974
- R76 · Kjernefag, vgs · 1976 1976
- R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) 1991
- Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Undervisningsplan for den treårige middelskole 1921 1921
- Middelskolen: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Undervisningsplan for middelskolen 1925
- Normalplanen 1925 · byplan 1925
- R94 Norsk, felles allment fag · ukjent år-vitne 1993
- Reglement for de høiere almenskoler i henhold til lov af 27. juli 1896 givet ved kongelig resolution af 20. april 1897 ; Undervisningsplan for middelskolen vedtaget 8 april 1897
- Undervisningsplan for kathedralskolerne 1805 1805
- Undervisningsplan for Kristiania stift 1877 1877
- Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne 1885 1885
- Undervisningsplaner for økonomisk gymnasium 1964
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- R76 – samiske planer 23 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 6 sitater
- R94 – samiske planer 38 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 26 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 30 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 38 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK20 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
Vis omtaler
- «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
Vis omtaler
- «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
- «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
- «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
Vis omtaler
- «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
Vis omtaler
- «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
Vis omtaler
- «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
Vis omtaler
- «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
Vis omtaler
- «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
Vis omtaler
- «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
Vis omtaler
- «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
Vis omtaler
- «Ludvig Holberg.» s. 101