Valg av forfattere og verk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
Hvordan planene telles
Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Hvad litteraturudvalget angaar, kan der tilstedes adskillig frihed, men der vil dog altid være bestemte krav at stille. | Norsk | 1903 s. 7 NB |
| Alle 39 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Utenfor det obligatoriske pensum læses der ogsaa i 2den og 3dje klasse mere kursorisk et utvalg av landsmaalsstykker, prøver av bygdemaal, folkeviser og folkeeventyr og … | Norsk | s. 58 NB |
I. Literaturlæsning. Dog bør av pædagogiske grunde de par sidste decenniers literatur som regel ikke optages i det statariske pensum. | Norsk | s. 55 NB | ||
III. Det mundtlige foredrag. c. Oldnorsk. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses av en bok som Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« omtr. 30 sider efter den plan … | Norsk | s. 71 NB | ||
| Alle 68 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | For hver klasse bør der gjøres et utvalg av lesestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgåes, og for enkelte dikts vedkommende også læres utenat. | Norsk | s. 8 NB |
«Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål. » | Norsk | s. 8 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr. » | Norsk | 1962 s. 57 NB |
«Stoffet som ble brukt ved prøvene, var av lett, fortellende art og var ukjent for barna.» | Norsk | 1948 s. 49 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. | Norsk | 1964 s. 59 NB | ||
| Alle 171 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Klasse II Alt frå fyrst av i denne klassen må ein ha lagt ein fast plan for litteraturstudiet heilt fram til examen artium. | Norsk | 1959 s. 32 NB |
Elevene skal få noe kjennskap til våre fremste forfattere og bli orientert om de viktigste strømninger i vår litteratur. | Norsk | s. 17 NB | ||
| Alle 71 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen» | Norsk | 1964 s. 22 NB |
V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve … 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene … | Norsk | s. 83 NB | ||
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff av samfunnsorienterende art, dessuten skal en liksom i 8. skoleår legge vekt på nyere litteratur og … | Norsk | s. 81 NB | ||
| Alle 90 sitater | ||||
| 1964 | Undervisningsplan for økonomisk gymnasium (1964) | TIMEFORDELINGSPLAN › Pensum skal vera samansett av $ heile Av dikt- verka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860- 1890 og minst eitt frå tida etter 1890. | Norsk | s. 9 NB |
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over» | Historiei planen: Samfunnsfag | ca. s. 104 NB |
| Alle 59 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er. | Norsk | 1992 s. 333 NB |
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske … | Norsk | 1992 s. 17 NB | ||
B. TILVALGSSTOFF 110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten. | Norsk | 1985 s. 110 NB | ||
| Alle 302 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «Desse sjangrane skal vere med i utvalet: • Ein roman • Eit representativt utval av noveller (vidareføring av arbeidet frå modul 1) • Eit representativt» | Norsk | s. 11 NB |
| Alle 72 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I NORSK Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selwalgte emner. | Norsk | s. 41 NB |
| Alle 74 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i | Norsk | s. 16 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag | Norsk | s. 13 Udir | ||
| Alle 44 sitater |
43 planer med sitater
- Framhaldsskolen : lov og plan
- Undervisningsplan for Gymnaset : i Henhold til Lov om høiere Almenskoler af 27de Juli 1896 § 11 vedtaget 5te December 1899 af Kirke- og Undervisningsdepartementet som gjældende indtil videre 1899
- Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del 1973
- Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning 1974
- Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 1950
- Forsøksplanen 1960 1960
- Forsøksplanen 1960 · Frivillig 10. skoleår, 1964 1964
- Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 1964
- Læreplanverket 1997 1996
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet · trykt, midlertidig utgave 2006
- Norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk LK06 (2008) 2008
- Norsk LK06 (2009) 2009
- Norsk LK06 (2010) 2010
- Norsk LK06 (2013) 2013
- Fordypning i norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk 2026 2026
- Norsk LK20 (2020) 2019
- Norsk LK20 (2025) 2024
- Fordypning i norsk LK20 (2020) 2019
- Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave 1971
- Mønsterplanen 1974 1974
- Mønsterplan for grunnskolen 1974 (nynorsk, 3. opplag 1980)
- Mønsterplan for grunnskolen 1985 1985
- Mønsterplan for grunnskolen : M 87 1987
- Normalplanen 1922 1922
- Normalplan for byfolkeskolen 1939 · trykk 1948 1939
- Normalplan (mønsterplan) for landsfolkeskulen
- R76 · Kjernefag, vgs · 1974 1974
- R76 · Kjernefag, vgs · 1976 1976
- R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) 1991
- Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Undervisningsplan for den treårige middelskole 1921 1921
- Middelskolen: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Undervisningsplan for middelskolen 1925
- Normalplanen 1925 · byplan 1925
- R94 Norsk, felles allment fag · ukjent år-vitne 1993
- Reglement for de høiere almenskoler i henhold til lov af 27. juli 1896 givet ved kongelig resolution af 20. april 1897 ; Undervisningsplan for middelskolen vedtaget 8 april 1897
- Undervisningsplan for kathedralskolerne 1805 1805
- Undervisningsplan for Kristiania stift 1877 1877
- Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne 1885 1885
- Undervisningsplaner for økonomisk gymnasium 1964
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- R76 – samiske planer 23 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 6 sitater
- R94 – samiske planer 38 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 26 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 30 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 38 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK20 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
Vis omtaler
- «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
Vis omtaler
- «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
- «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
- «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
Vis omtaler
- «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
Vis omtaler
- «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
Vis omtaler
- «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
Vis omtaler
- «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
Vis omtaler
- «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
Vis omtaler
- «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
Vis omtaler
- «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
Vis omtaler
- «Ludvig Holberg.» s. 101