Ferdigheter og arbeidsmåter

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Det nye ved fagplanane i denne læreplanen er at dei gjev høve til å gå lenger enn før i denne retninga.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Det vil seie at dei er så omfattande at ein må velje ut av dei både for kvar klasse og for kvar elev.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Nivådifferensiering kan ein gjennomføre både i form av større eller mindre breidd i opplæringa og gjennom større eller mindre fordjuping på dei enkelte områda av faget.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Det må altså foretas et utvalg ut fra den enkelte elevs evner og interesser, men samtidig slik at behovet for noe felles stoff for alle som tar samme kurs er dekket.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å leggje hovudvekta på sakprosatekstar.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Til gjengjeld bør ein leggje noko mindre vekt på kor langt oppgåvesvaret er, og heller la eit relevant innhald og klare, presise formuleringar telje meir.

C. Arbeidsteknikk .

Det dreier seg her om de samme språklige funksjonene som man har arbeidet med i faget, men oppgavetypen stiller store krav til modenhet, oversikt og analytisk evne.

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget.

- å gi den enkelte elev, foresatte og dem som skal ta imot elevene i arbeidslivet eller i videregående utdanning et bilde av hvordan elevene

C. Arbeidsteknikk .

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler.

SKRIFTLIG

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- å gi elevane opplæring i sunne og effektive arbeidsvanar

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det må her legges vekt på felles planlegging og kritikk av arbeidet.

C. STUDIETEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan.

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med faget Læreren må bruke de undervisningsformene og organisasjonsformene som tjener forutsetningene og interessene til elevene best.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALGSSTOFF

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, m.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

B. TILVALGSSTOFF

- andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må få høve til å samarbeide om oppgåver som engasjerer dei i faget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidlene som ble brukt.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Det bør dessutan vere høve til å kopiere tekstar og bilete.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- enkeltbind av nyere norsk litteratur

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.2. Foredrag

3.2.1.2. Foredrag

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Arbeid med referat, rapportar, brev og soknader kan ein knyte til den yrkesretninga elevane har valt, der det er naturleg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- forretningsbrev

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

De skriftlige oppgavene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

5. VURDERING

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeid som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Muntlige og skriftlige ferdigheter og kunnskaper skal telle likt.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjeld kjernestoff og tilvalsstoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- foredrag (korte) — intervju b. Skriftlig bruk av språket

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.

Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Det bør bli gitt veiledning i notatteknikk, bruk av bibliotek, håndbøker og leksika.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Muntlig aktivitet kan suppleres med skriftlige eller praktiske øvelser og prøver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Ein må leggje vekt på at vurderinga i første rekkje skal vere til hjelp i arbeidet med å gje ei tilpassa undervisning til kvar elev.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

B. TILVALSSTOFF

- innhaldet i teksten, og den informasjonen som teksten gir

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Fagplanane skil derfor mellom stoff og arbeidsoppgåver som bør vere felles for alle elevar som tek vedkomande fag og kurseining, og stoff og emne til val.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

Stoffet bor ein også knyte til andre fag i pensumplanen.