Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

… og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse. Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar Blankettar og formular (t.d. posttilvising, postgiro, bankgiro, sjekk) I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, utgreiing og avisinnlegg.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Norsk med samfunnskunnskap for teknisk fagskole 65 Hovedvekten bør legges på å oppøve elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig i yrkesrettede kommunikasjonssituasjoner.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig oppgave.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gi som stil.) Yrkesretta oppgåver

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d. skildring, forteljing, utgreiing eller avisinnlegg.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Arbeidsrapportar

Del 3 a › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Elevene bør dessuten kunne få ”prøve seg” i metodiske spørsmål i forbindelse med undersøkelser e.l.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Oppgavene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

… klassen Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og natu leg n gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga evane har valt.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

ARBEIDSMÅTER

Oppgavene til felles evaluering må ta sitt utgangspunkt i dette felles stoffet og kan ut fra det gis en noe ulik utforming etter behovet i de enkelte kurs.

2. MÅL

Emnelista er difor bygd opp kring eit kjernestoff som inneheld døme på kva slags emne som skal gjennomgåast.

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

ARBEIDSMÅTER

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.

I) Kulturlivet

Klassen og læraren bør i fellesskap velje emne i samfunnskunnskap.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Ved fastsetting av standpunktkarakteren bør en legge stor vekt på arbeidet med fordypningsemnene.

EVALUERING

Enkelte skriftlige prøver med henblikk på evaluering kan nyttes dersom det er behov for det.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein må ikkje berre ta omsyn til det dei presterer på slutten av skoleåret.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

Elevane kan f.eks. forkorte eller utvide tekster, lage populariseringar, skrive samandrag av kapittel av lærebøker o.l. Eit anna eksempel på elev-skriving i faget er å

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Når det gjelder gruppearbeid, kan en eller flere grupper settes på et prosjekt i lokalsamfunnet, som f.eks. oppfølging av en konkret byggesak, et kulturtiltak osv.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

4. ARBEIDSMÅTER

Del 2 4.2 Arbeidsformer 4.2.1 Muntlige arbeidsformer På skolen vil mye tid gå med til å samtale om stoff som elevene har lest.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

Det er viktig å bruke alle typar litteratur som kjelde til dei ulike emna.

Del 3 a › 5. VURDERING

Oppgavesettet til partiet skal inneholde oppgåver både fra den obligatoriske delen og fra fordypningsemnene.

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de tre fagenhetene Samfunnsfag I, II og 111. Elever som leser Samfunnsfag I og II i ett årskurs, får dette året to standpunktkarakterer.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterar er gitt i forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v.

EVALUERING

Dersom eksaminandene blir prøvd i ukjent stoff, må de få rimelig tid til å forberede seg for prøven.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Leseøvingar med rettleiing skal hjelpe elevane til ein betre og sikrare uttale, ei tydelegare og meir samanhengande lesing og ei klarare framføring av stoffet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

2. MÅL

- få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og større interesse for verdifull lesnad

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- orienteringar og stoffgjennomgåing

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- systematisk undervisning i å bruke språket munnleg og stoffleg Em bør freiste i bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom de. to bruksområda

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Dei elevane som ikkje har fått innføring i filmkunnskap og filmforståing på 1. eller 2. årssteget, kan byte det litterære periode-, tema-, genre- eller forfattarstudiet ut med ei innføring i filmkunnskap eller filmforståing.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk. objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga skal i første rekkje vere til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven ei tilpassa undervisning.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING

For at vurderingen ikke skal virke hindrende for de mål elev/lærer har satt for faget, bør den i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Alle de fagplanene det her er tale om, er lagt opp slik at det er vid adgang til å velge arbeids- og lærestoff etter elevenes interesser og yrkesmål.