Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING

For skolen er det viktig at vurderingen kan virke som veiledning i elevens arbeid med faget, og i lærerens arbeid med å gi elevene en tilpasset undervisning.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette betyr at læreren i sitt vurderingsarbeid legger hovedvekten på veiledning framfor kontroll.

C. Arbeidsteknikk .

33 2. En/ to frie stiler i tradisjonell forstand. Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

C. Arbeidsteknikk

27 Sak/situasjonsbestemte oppgaver: Saklig skildring av ulik art Oversettelse Referat (fra tekster, båndopptak, foredrag, diskusjon) Rapport, resymé Kommentar (til tekster og båndopptak) Oversikt Personlig pregede fremstillinger: Skildring, skisse Fortelling Leserbrev Oversettelse Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri» humoreske Resonnerende fremstillinger: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller dokumenterende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: …

I. Munnleg bruk av språket

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Eit oppgitt tekstmateriale kan og vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Lesarbrev

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 179 Emneliste for 1. årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig dei skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak-lsituasjonsbundne oppgåver

2. MÅL

… tale om å samanlikne to tekster etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er sette opp for elevane. Eit oppgjeve tekstmateriale kan dg vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri. Oppgåvene kan dg vere vanlege frie stilar. Slike oppgåvetypar steller krav til mognad, forståing og oversyn.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- referat

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Øving i sjølvstendig arbeid er ein av føresetnadene for å kunne gjennomføre differensieringa.

EMNEPLAN

I utvalget av fagstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller delvis blir lagt til rette for ulike faglege nivå.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstene bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene kan også få i oppdrag å lage disposisjon for arbeidet i bestemte perioder eller med større emner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Det bør bli gitt veiledning i notatteknikk, bruk av bibliotek, håndbøker og leksika.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Gjennom undervisninga i faget må elevane få øve seg i ulike arbeidsmåtar individuelt og saman med andre og få rettleiing og øving i å bruke hjelpemiddel som kan fremje effektiv læring og orientering i faget.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig oppgave.

Del 3 a › 5. VURDERING

De til enhver tid gjeldende forskrifter om karakterer, eksamen og vitnemål m.v. for den videregående skole skal legges til grunn for vurderingen.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven. (Oppgaven skal dekke de enkelte disipliner i faget.) Eller

5. VURDERING

… sidemålet går inn i den skriftlege standpunktkarakteren, og må vektleggjast i høve til plassen det har hatt i norskfaget, dvs. med kring ein fjerdepart. 5.2 Eksamen Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsord- liste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå …

EVALUERING

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

5. VURDERING

Ved tverrfaglig samarbeid bør lærerne i fellesskap foreta en helhetsvurdering av produktet.

5. VURDERING

Prøveformene skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

EVALUERING

årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse.

5. VURDERING

Både skriftlege og munnlege prover bor vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på kassettar eller plater

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur i begge norske målfor mer

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

STILLELESING

Av slike aktivitetar nemner vi her orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ymse emne, eksaminasjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider med.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Ein kan danne seminargrupper (mindre enn ein vanleg klasse) der elevane ein del av tida arbeider sjølvstendig med felles emne eller individuelle emne - eller ein kan leggje opp til større individuelle program.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.9. Individuelt arbeid

Individuelt arbeid vil seie at eleven blir meir uavhengig av læraren når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- systematisk undervisning i å bruke språket munnleg og skriftleg.

2. MÅL

2.1 Opplæringen skal sikte mot å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av …