Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar). Munnleg prøve: Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

SKRIFTLIG

Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av verket.

5. VURDERING

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg. Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer på elevane sine prestasjonar i norsk

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette skjer etter at kurset er avsluttet, og har som formål å registrere elevens sluttresultater.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller delvis blir lagt til rette for ulike faglege nivå.

B. TILVALSSTOFF

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulik vanskegrad.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

Vel a) og minst to andre emne til fordjuping, t.d. blant dei som står på emnelista, eller andre emne som er aktuelle alt etter studieretning og linje.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Planen gir anledning til nokså fritt valg av delemner.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- differensiert undervisningsopplegg og

ARBEIDSMÅTER

Dette vil bety at en innen samme klasse eller gruppe kan måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad i en del av undervisningstiden.

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

ARBEIDSMÅTER

En del av differensieringstiltakene , f. eks. forskjellige former for lesning og skriftlig arbeid, kan foregå i klasserommet .

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur. Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis. Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Presentasjonen av arbeidsresultatet i samlet klasse er en viktig del av denne arbeidsformen.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgåver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene skal lære å presentere resultater av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen. Dette kan skje på forskjellige måter, for eksempel som reint referat, opplegg til diskusjon m.v.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Med foredrag tenkjer ein på innlegg i kort munnleg form der ein legg vekt på å øve seg i å vere übunden av manuskriptet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Praktiske øvingar kan t.d. vere innleiingar til ordskifte, korte utgreiingar om yrkesfaglege og andre emne, intervju 0.1.

5. VURDERING

Vurderinga av elevane bør vere mangesidig og skje fortløpande.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev. soknader. rapportar).

5. VURDERING

Dette hindrer ikke læreren i å prøve elevene i eksakte kunnskaper ved f.eks. skriftligmuntlige prøver.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Referat og rapporter De praktiske øvingene bør her ta utgangspunkt i at elevene kan sette seg i en bestemt skrivesituasjon (dvs. en skriver ut fra det en vet om informasjonsbehovet hos «mottakeren»).

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Personleg forma essay

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har på språkbruken.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Emneliste for 3. årssteget Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar. Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst. Alle elevane skal opp til ein felles eksamen etter det 3. …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- vanleg fri stil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar. Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, …

3. Litterær analyse.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 22 Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjeraestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og …

2. MÅL

… og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

KULTURGEOGRAFI

Når elevene forstår begrepene, må viktige globale forhold også belyses.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Stoff med emne frå nærings- og samfunnslivet bør ha tilknyting til det elevane arbeider med i faga kontorlære/salslære.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her, vil også kunne trekkes inn i kurset.

2. MÅL

… medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

I mange fag har undervisninga vore basert på å lese læreboker.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) På det 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lesegleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen › 6. HJELPEMIDLER

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger og resultater av arbeidsoppgåvene, referat fra foredrag, samtaler og ekskursjoner og notater om stoff som ikke er å finne i lærebøkene.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Deler av stoffet bør legges fram for elevene. i forelesninger,. slik at elevene får trening i å gjøre notater.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Elevar som har føresetnader for det, kan såleis få ei breiare innføring i faget enn andre.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil arbeidsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.

5. VURDERING

Skolens primære oppgave er å fremme utvikling hos den enkelte elev, og en kontinuerlig vurdering av elevens arbeidsinnsats og framgang i faget kan være retningsgivende for elevens utvikling.

2. MÅL

Muntlig og skriftlig arbeid med faget bør tillegges om lag like stor vekt.