Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på nynorsk og bokmål

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Novelle, dikt, collage

2. MÅL

Slike oppgåver kan t.d. gå ut på å vurdere, eventuelt kommentere ei sak eller eit problem med utgangspunkt i ei tekst.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Prinsipper i oppbygning av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt. Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Det normale skal være at oppgåvene skal resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

4. ARBEIDSMÅTER

De skriftlige øvingsformene må så langt råd er, være knyttet til stoff og situasjoner som er aktuelle for elevene.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

32 verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid). Elles høver større og mindre skriftlege oppgåver godt til heimearbeid. På grunn av dei ulike føresetnadene til elevane seier ikkje fagplanen noko om talet på heimearbeidsoppgåver. Talet må ein tilpasse situasjonen i klassen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Inntil elevane er vel inne i denne arbeidsmåten, bør gruppearbeida vere så enkle at elevane kan løyse dei på ein skoletime.

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene,

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Det skal være anledning til, hvis lærer og elever ønsker det, å legge hovedvekten på bare ett eller et par av delmålene.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur.

C. Arbeidsteknikk

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

5. VURDERING

Når elevane har fullført årskurset, skal dei ha standpunktkarakterar i - norsk munnleg - norsk hovudmål skriftleg norsk sidemål skriftleg Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.2 Standpunktvurdering Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av kurset.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Munnleg bruk av språket Med munnleg bruk av språket meiner ein ikkje først og fremst det som har med artikulasjon å gjere, men meir det å kunne uttrykkje seg sjølvstendig og logisk.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 om. objektiv og subjektiv språkbruk, og i skrivesituasjonens betydning for språkbruken, …

5. VURDERING

Arbeidet med munnlege språkøvingar må tilretteleggjast slik at jamstellinga blir reell.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Frie munnlege aktivitetar

- samtalar og ordskifte

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesning skal gi elevene trening i å sette seg inn i hovedtrekkene i et emne.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informa sjonskjelder.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Det er avgjørende å skape læresituasjoner hvor det er naturlig og nødvendig for elevene aktivt å søke kunnskap, og hvor de opplever sammenhenger som gir ny innsikt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

I. Munnleg bruk av språket

… osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Det normale skal være at oppgåvene skal resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

Del 3 a › 2. MÅL

Både i arbeidet med de obligatoriske emnene og i fordypningsemnene må det legges vekt på å øve elevene i kritisk lesning og selvstendig vurdering.

EVALUERING

Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

5. VURDERING

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikke berre bli knytt til enkeltståande prøve resultat.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Gjennom hele kurset ma elevene få en systematisk studieteknisk trening som integreres i den faglige opplæringen i alle tre årene. Studieteknikk er noe som angår alle fag. Jo bedre lærerne i de forskjellige fag samarbeider om et studieteknisk opplegg, desto større er mulighetene for innøving av gode arbeidsvaner hos elevene. i+. 1. Målets konsekvensar for arbeidet med faget

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bor få oving i å notere både under tradisjonell klasseromsundervisning. under stillelesing på skolen og under lekselesing heime.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Gode studievaner er så viktig for det utbytte elevene får av studiene at arbeidet med studieteknikken ikke bare må begrenses til et kortvarig kurs.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Her må læreren legge opp til en systematisk oppøving fra enkel avskrift av stikkord til selvstendige, relativt fyldige referater.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det må vies tid og oppmerksomhet gjennom hele studieperioden, i alle fag og av alle lærere.

B. TILVALGSSTOFF

Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur.

MÅL

inntrykk av sammenhengen mellom fag som nærmer seg studiet av samfunnsforhold fra ulike kanter.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

MÅL

… forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform en kritisk holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoden som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag …

A. KJERNESTOFF

- kritisk vurdering av innhald og bodskap

2. MÅL

… skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene skal også lære å presentere resultater av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen. Dette kan skje på forskjellige mater, for eksempel som reint referat, opplegg til diskusjon m.v.

I. Nordens historie

Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikkeeuropeiske kulturer.