Ferdigheter og arbeidsmåter

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tida etter 1918 kan med fordel framstilles i egne hefter av praktiske grunner: De skal brukes separat 2. år, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

Eksamenspensum i 3. klasse orafatter også stoff gjennomgått i 2. klasse.

EVALUERING

I 1. årskurs gis det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terminer og ved årsoppgjør.

5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie).

5. VURDERING

Eksaminanden gjør greie for oppgaven, og om nødvendig utdypes emnet gjennom eksaminasjonen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Kanskje bør også arbeidet med dette grunnpensumet skje på en bestemt måte.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I fagplanane er det gjort greie for kva som skal vere felles lærestoff for alle elevane.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Frie munnlege aktivitetar vil vere viktige delar av opplæringa i faget.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. året så langt det er naturleg og ønskjeleg.

I. Munnleg bruk av språket

… osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL

Kommentar til målet Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykke seg klart og rett, både skriftleg og munoleg.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Den språklege delen omfattar systematisk undervisning i å bruke språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske …

C. Arbeidsteknikk .

årskurs: Videreføring av aktivitetene det er naturlig og ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2. år, så lanpt Kravene til prestasjoner Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Praktiske øvingar kan t.d. vere innleiingar til ordskifte, korte utgreiingar om yrkesfaglege og andre emne, intervju 0.1.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg få innsikt i dei prosessane som er ein føresetnad for munnleg og skriftleg kommunikasjon utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men 6g i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- tolking av tekster (synspunkter, argumentasjon)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst Denne oppgåvetypen må ein bruke for å ove opp både referatteknikk, leseforståing og skrivedugleik.

Sak/situasjonsbundne oppgåver

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på årssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

2. MÅL

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det vil ofte vere naturleg å knyte oppgåvene til det stoffet ein arbeider med under punkt 3.2.0., lesing.

C. Arbeidsteknikk

… det være nyttig å arbeide bevisst og planmessig med arbeidsteknikk, men dette arbeidet må ikke bli en egen virksomhet på siden av de andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonslæra.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein føresetnad for å få norsk med i eit samarbeid med andre fag er at lærarane er innstilte på å sjå naturlege samanhengar på tvers av faggrensene.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål øving i å analysere argument øving i presisering og tolking

I. Munnleg bruk av språket

årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

2. MÅL

Til ekstensiv lesning kan elevene også velge utenlandsk litteratur som er oversatt til norsk, helst fra elevenes eget morsmål, evt. nasjonalspråk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelstene '°* Zrnestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur nia ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

ARBEIDSMÅTER

Tempodifferensiering kan på denne måten føre til ulike grader av fordypning innen et emne.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Evnen til logisk og flytende framstilling må vurderes høyt, likeledes evnen til samarbeid med andre elever i klassen.

Del 3 a › 5. VURDERING

Ved fastsetting av standpunktkarakteren skal en legge vekt på elevens jevne arbeid, på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Desse måla skal heile tida vere utgangspunktet når læraren jamt og ofte snakkar med enkeltelevane for å rettleie dei under arbeidet deira.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.4. Øving i å leie eit ordskifte

3.2.1.4. Øving i å leie eit ordskifte

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

96 Hovedregelen må være at hvert medlem møter forberedt til arbeidet i gruppen.

På 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lese- gleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som er tilpassa både nivået til elevane og deira linjeval ut frå dei interessene dei har (handels- og kontorfag).

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Innhaldet i allmennfag kan vere ulikt, t.d. for handel og kontor og for ulike linjer innanfor handverk og industri.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen › 6. HJELPEMIDLER

Skolen må ha et eksemplar til hver elev (eller til hver gruppe) av bøker og andre hjelpemidler som skal brukes ved løsninger av arbeidsoppgåver.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god tek nisk kvalitet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem.