Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget.

5. VURDERING

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Evalueringen må skje fortløpende, og når terminkarakterar, årskarakterer og standpunktkarakterer skal settes, skal det tas hensyn til elevens jevne arbeid på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap med andre elever.

Del 3 a › 5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

SKRIFTLIG

Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff

2. MÅL

… oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Muntlige aktiviteter vil utgjøre en vesentlig del av opplæringen, og en må legge stor vekt på at elevene deltar aktivt.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det sentrale er å få så mange elevar som mogeleg til å bruke språket munnleg og å utvikle evna hos kvar elev til å bruke språket.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

178 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spennings ku rve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kan man tenke seg en historisk synsvinkel.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Formålet med de skriftlige øvingene må være å sette elevene i stand til å bruke språket skriftlig, dels i yrkessammenheng, dels i friere sammenhenger for å gi uttrykk for egne tanker og erfaringer.

2. MÅL

Listen er ikke bindende, men gir eksempler når det gjelder oppgavetypene under hver hovedgruppe.

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave om emne som er knytte til arbeidsliv

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

… og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse. Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar Blankettar og formular (t.d. posttilvising, postgiro, bankgiro, sjekk) I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, utgreiing og avisinnlegg.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- fristil

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

2. MÅL

Det kan 6g vere tale om å samanlikne to tekster etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er sette opp for elevane.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

De skriftlige øvingsformene må så langt råd er, være knyttet til stoff og situasjoner som er aktuelle for elevene.

C. Arbeidsteknikk .

Et slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl. a. et tenkt radiokåseri.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Det vil vere naturleg at det er store variasjonar mellom dei ulike studieretningane som planen gjeld for.

a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) 1–2 temaer som i

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Klassen og læraren bor i fellesskap velje emne innanfor b) - n) i samfunnskunnskap.

A. KJERNESTOFF

Tilhøvet mellom sendar og mottakar i aviser og andre massemedium objektivitet og påverknad kritisk vurdering av innhald og bodskap

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig at elevane lærer å vurdere stoffet frå desse kjeldene kritisk.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg få innsikt i dei prosessane som er ein føresetnad for munnleg og skriftleg kommunikasjon utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men 6g i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de to fagenhetene, ELDRE HISTORIE og NYERE HISTORIE.

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget. Skriftlege prøver: 5 timar. Tillate hjelpemiddel til skriftleg prøve: Sidemålsordliste. Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar …

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har disse fagene.

EMNEPLAN

3,1, Målets konsekvensen for utvalget av fagstoff Innholdet i komponent II-kurset er delvis bestemt av at det skal supplere kurset i samfunnskunnskap.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane.

Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur tilvalgsfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I kvart fag må ein derfor leggje til rette varierte tilbod av lærestoff.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Fridomen til å velje stoff og arbeidsoppgåver vil som nemnt lenger framme ikkje vere like stor i alle faga.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Blant anna gjer den store valfridomen det mogeleg å bruke meir tid på enkelte emne og område av faget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Formålet er å få ei estetisk tiltalande oppstilling av tekstar - etter bestemte normer og ein ferdig tekst som er fri for feil.

4. ARBEIDSMÅTER

… klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter. Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til norskundervisninga bør skolen ha: — eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur — eit utval av lydband/kassettar med blant anna høyrespel og skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefta

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må lese dei litterære tekstane (skjønnlitteratur, 3.2.0.0., og sakprosa, 3.2.0.1.) med tanke på oppleving og innleving.

C. STUDIETEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.1 .2. Emneliste for 2. årssteget

4. ARBEIDSMÅTER

For studiet av et utviklingsområde er det også mulig å trekke inn ressurspersoner fra lokalmiljøet, men det vil i de fleste tilfeller være nødvendig å basere seg på kildemateriale som bøker, tidsskrifter, film, video eller lysbilder.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærere bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart, et fyldig bildemateriale og register.

A. KJERNESTOFF › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- møteleiing formelle og uformelle ordskifte reglar for stemmegjeving foredrag

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bør også få øve seg i å leie ordskifte.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

få ansvaret for å skipe til ein konferanse om eit bestemt tema med foredragshaldar utanfrå (eller ein kan nytte skolen sine lærarar) Ei slik tilskiping vil 6g kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjon og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under eit slikt arrangement.