Ferdigheter og arbeidsmåter

4. ARBEIDSMÅTER

Det er norsklærerens ansvar å sørge for den teoretiske innføring som anses nødvendig, men det er viktig at de forskjellige faglærere følger opp med praktiske studietekniske øvinger i sine fag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning. Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon. Elevane må få høve til å notere. Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper. Individuelt arbeid vil vere den vanlegaste arbeidsforma t.d. ved periode-, tema-, …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

… arbeide med stoffet på. Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing. Det er svært viktig at ein disponerer tida i forhold til det stoffet ein skal tileigne seg. Særleg er dette viktig for lekselesinga. Ein bør ta sikte på å venje elevane til å bruke ordlister, leksika og andre typar oppslagsverk.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterar Standpunktkarakteren skal uttrykkje elevane sine prestasjonar i høve til heile målsetjinga for faget.

EVALUERING

47 5 For den muntlige karakteren må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling.

Hvis forskjellige lærere underviser samme elev i komponent I og II, setter de standpunktkarakter i fellesskap.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøver gjennom året Elevene må få varierte prøver gjennom året der de får prøve seg i ulike sider ved faget.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Muntlige prøver Elevene bør få prøver der de muntlig får uttrykke hva de har lært og hva de har øvd seg på.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tar på seg, t.d. foredrag, orientering, særoppgave 0.1.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

For elevar som står fagleg svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklare fagleg innhald og støtteundervisning.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

I munnlege og skriftlege øvingsoppgåver bør ein helst bruke aktuelle tekstar frå slike område av næringslivet, arbeidslivet og samfunnslivet som har tilknyting til interessene og yrkesvala hos elevane.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Forhold som vil virke inn på arbeidsmåtene, er elevenes nivå og interesser, rom og arbeidsstoff som skolene har, og muligheter for emner og oppgåver utenom skolemiljøet.

C. Arbeidsteknikk

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstof fet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har valgt.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er viktig at ein let dei ulike røynslene elevane har, kome til nytte i samarbeidet om å velje oppgåver og emne.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på rssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

ARBEIDSMÅTER

Trening i selvstendig arbeid er en av forutsetningene for at differensiering skal kunne gjennomføres.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 30 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

• Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det er viktigare å finne fram til lesestoff som ein trur kan verke engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt utval skjønnlitteratur.

2. MÅL

Så langt råd er må undervisninga byggje på elevane sitt faktiske nivå, både når det gjeld kunnskapar, mognad og røynsle.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein skriv referat, bor elevane ha ein bestemt skrivesituasjon.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

(Skrivesituasjon: Ein tilpassar det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon.

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver. Det skriftlige

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogleg måte kan gi uttrykk for det dei veit, tenkjer og kjenner i eit korrekt og klart språk med orden og logisk samanheng i framstillinga.

2. MÅL

Det er vesentlig at en oppøver både den muntlige og den skriftlige språkferdighet og uttrykksevne.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakjsituasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande …

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

posttilvising, postgiro, bankgiro, sjekk) I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, utgreiing og avisinnlegg.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Målet må vere at elevane blir i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

2. MÅL

- få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og større interesse for verdifull lesnad

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista

Språket som reiskap i kommunikasjon Elevane må få høve til å nytte språket i ulike skriftlege og munnlege samanhengar.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det skal ha i opplæringa.

MÅL

- øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

Utvalget av litteratur må være så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

5. VURDERING

Elevene bør også selv lære seg opp til å kritisk vurdere sin arbeidsmåte, sin samarbeidsevne og sitt ferdige produkt.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur, både på hovedmålet og sidemålet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Høvelege skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefte og lydband.

Del 3 a › 5. VURDERING

124 6. HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv. — artikler fra tidsskrifter o.l.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Ein bør bruke massemedium i undervisninga for å øve elevane opp til sjølvstendig og kritisk å vurdere dei informasjonskjelder som finst i eit samfunn.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Utviding av kjennskapen til og forståinga for dei kristne grunnverdiane, vår nasjonale kulturarv, dei demokratiske ideane og vitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte Det andre leddet i formålsparagrafen nemner ein del emne som står sentralt i kulturarven vår, og som derfor også bør stå sentralt i den orienteringa skolen skal gje og elles i all verksemda til skolen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- foredrag (korte) — intervju b. Skriftlig bruk av språket

2. MÅL

- utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk litteratur

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma kan gje elevane verdifull øving for seinare utdanning og yrke Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Læraren skal derfor konsentrere seg om rettleiing framfor kontroll når han vurderer.