Ferdigheter og arbeidsmåter

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Emnelista som er angitt nedenfor er en maksimumsramme. Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere bl. a. på grunn av elevenes forkunnskapen, lærerens spesielle interesser og de fprutsetninger en ellers har i skolemiljøet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dette set ei stram ramme for undervisninga, og ein bør finne fram til eit opplegg for undervisninga som er mest mogeleg tilpassa klassen og kvar elev.

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

1. GENERELL INFORMASJON

Hvis dette ikke lar seg gjøre, må lærerne koordinere sine valg av emner for å unngå overlapping.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må i samarbeid med læraren få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Dei ulike gruppene eller klassane arbeider altså etter same fagplanen, mot same målet og mot ei felles vurdering, men med eit arbeidsstoff som heilt eller delvis blir lagt til rette for ulike faglege nivå.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

Kommentarar (til tekstar og bandopptak)

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

Uttrykksformer: rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk

2. MÅL

Hovudmengda av øvingane bør difor leggje vekt på resonnerande framstillingar av ymse slag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Slike oppgåver kan t.d. gå ut på å vurdere, eventuelt kommentere ei sak eller eit problem med utgangspunkt i ein tekst.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Her må ein også kunne drøfte dei sentrale samtidsspørsmåla som målsetjinga krev.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene skal også lære å presentere resultater av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. år gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og eleven skal da ha forberedt framføringen grundig.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Kort kan ein seie at vurderinga er meint: — å orientere den enkelte eleven jamt om fagleg standpunkt og korleis han/ho står samanlikna med dei måla som er sette for arbeidet i kurset. Eit stikkord er her rettleiing.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Diskusjon (med og utan førebudde innlegg)

B. TILVALSSTOFF

101 3.3 Kommentar til emnelista 3.3.1 Språket som reiskap i kommunikasjon Elevane må få høve-til å nytte språket i ulike skriftlege og munnlege samanhengar.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

4.2.5 Under arbeidet med litteraturen bør ein setje seg grundig inn i dei litterære verka som ein les.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av lydband/kassettar med bl.a. høyrespel og skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefta

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoff. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike …

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- lytting til og referat av telefonsamtaler og diktafon

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Her følgjer ein opp arbeidet frå det 1. årssteget i den grad det er nødvendig 3.2.3.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Den bor videre være forsynt med utdrag av kilder, kart. et fyldig bildemateriale og register.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- referater

B. TILVALSSTOFF

Den tida ein då vinn inn, bør brukast til å innleie om verket og forfattaren samtale om verket og arbeide med oppgåver i tilknyting til det.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Denne forma for differensiering er ikkje ukjend i norsk skole.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det har mykje å seie at stoffet ein les, verkar engasjerande.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Både nasjonale og globale forhold skal være representert i utvalget.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 412 «Verdenshistorie» kan ikke lenger skrives som Europas historie.

Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har