Ferdigheter og arbeidsmåter

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Tempo differensiering kan på denne måten fore til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

ARBEIDSMÅTER

Det forutsettes at skolene har adgang til etter nærmere retnings- linjer, å samle elever i hensiktsmessige arbeidsgrupper for å kunne gi et undervisningstilbud som passer for den enkelte elevs faglige grunnlag og forutsetninger.

I) Kulturlivet

Arbeid med referat, rapportar, brev og søknader kan ein knyte til den yrkesretninga elevane har valt, der det er naturleg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

5. VURDERING

Prover i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

EVALUERING

Prøvingen i faget bør inngå mest mulig som en naturlig del av undervisningen og slik at den kan motivere og fremme læringen.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11.

A. KJERNESTOFF

- objektivitet og påverknad — kritisk vurdering av innhald og bodskap

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

De skriftlige oppgåvene kan variere alt fra korte oppgåver som elevene gjør i en del av en skoletime, til lengre arbeider som de gjennomfører over en større del av skoleåret.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved å vise til omtalen av dei aktuelle oppgåvetypane til eksamen i vurderingsordninga (sjå vedlegg).

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I førstninga bor læraren i alle tilfelle kontrollere notata.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg få innsikt i dei prosessane som er ein føresetnad for munnleg og skriftleg kommunikasjon utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men 6g i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet og kriterium for kva som er sant og truverdig.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur i begge dei norske målformene

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1. To oppgåver som er knytte til eit tekstmateriale.

5. VURDERING

Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar og tame i skriftlege disiplinar.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål. Muntlig og skriftlig ferdighet teller likt. Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

5. VURDERING

Etter det 2. og 3. årssteget får elevane tre standpunktkarakterar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Elever som avslutter etter 2. klasse, får standpunkt karakter og kan komme opp til muntlig eksamen.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.4. Koordinering med andre fag

Et godt opplegg for en slik undervisning er å la elevene delta i mer omfattende prosjektarbeider der det er nødvendig at flere fagområder samarbeider om en løsning.

5. VURDERING

Prøvene må ikkje berre bli reproduksjon av hugsestoff.

5. VURDERING

Både skriftlege og munnlege prover bor vere av varierande slag, slik at elevane kan få syne dugleiken sin på ulike område.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Både skriftlege, munnlege og praktiske prøver har sin naturlege plass i opplæringa.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikkje berre bli knytt til enkeltståande prøveresultat.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.3 Eksamen Ved vurdering må sensor legge vekt på evnen til sammenhengende selvstendig framstilling, og større vekt på innsikt og forståelse enn på løsrevne kunnskaper.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Stillelesing: På grunn av mangel på tid på skolen må eleven tileigne seg det meste av kunnskapsstoffet heime.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

I. Munnleg bruk av språket

Ein kan lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvem er jeg? Sosialisering og identitet, verdivalg og livssyn Her kan en skifte mellom synsvinklene: individets behov og samfunnets behov. En vil da ha nytte av begreper som rolle og avvik. En vil her peke på ulike former for påvirkning. Spørsmål om hvordan et samfunns kultur overføres og omskapes, blir sentrale. Mediene spiller her en betydelig rolle. Hva betyr tradisjon …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene skal også lære å presentere resultater av et gruppearbeid for de andre elevene i klassen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- framlegging av rapport/referat

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å kunne gi att fritt noko ein har lest, høyrt eller opplevd, som t.d. oppleving av litterære tekstar, teaterframsyningar, filmar

2. MÅL

… verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur, og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk litteratur styrke si allmenne livsorientering sosialt og kulturelt og lære å respektere og vise forståing for holdningar og syn som er annleis enn …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… skåne alt etter behov. Noen elever er utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, …

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

For andre vil det, alt etter evner og faglege føresetnader, vere naturleg å samle seg om nokre færre emne og med mindre fordjuping.

2. MÅL

- utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men og i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Den store valfridomen som særmerkjer faget norsk og kommunikasjon førstespråk, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppearbeid vil kunne nyttes i fagopplegget på mange måter. I de fleste tilfeller vil det være heldigst at elevene arbeider i små grupper.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må lære seg til å hente informasjon frå andre kjelder enn lærebøkene, og spesielt lære å ta stilling til den informasjonen vi får gjennom massemedia.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem. I mange høve vil det vere naturleg med fagleg samarbeid.

Dette leddet beskriver således blant annet en vesentlig del av det felles kunnskapsstoffet i den videregående skolen.