Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- debattinnlegg (avis, manus til tale o.l.)

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk i VK I 304 Skriftleg dugleik Grunnlaget for å vurdere skriftleg dugleik finn læraren i ymse former for oppgåver, som t.d.: — oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff — oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale — vanleg fristil 5.2.1 .

EVALUERING

I skoleåret vil det være mange anledninger til å evaluere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensiering i klassen/gruppa I dei arbeidsgruppene som kvar skole kan organisere ut frå dei spesielle forholda ved skolen, vil det igjen vere behov for ulike former for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Elevene i ettårige grunnkurs vil stå på ulike faglig nivå, men enhver elev må hjelpes til så gode vilkår som mulig for å utvikle seg etter sine forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Her må ein byggje på dei føresetnadene eleven har ut frå språksituasjonen sin.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En bør bruke emner fra sam funns- og arbeidsliv når en øver opp skriftlig og muntlig framstilling.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket, er avhengig av behovet hos elevane.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må også kunne arbeide med individuelle oppgåver på område der det er formålstenleg.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stil")

SKRIFTLIG

Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger.

2. MÅL

2.1 Kommentar til målet Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar 3.2.2.1. Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- sakprosastoff i klassesett — leksika og andre oppslagsbøker — nyare norsk litteratur i enkeltband i skolebiblioteket

Del 3 a › 5. VURDERING

124 6. HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv. — artikler fra tidsskrifter o.l.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Frå ein slik synsstad vil kommunikasjon og femne om praktisk innføring i møteleiing og ordskifte.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget.

C. STUDIETEKNIKK

Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Lærestoffet må derfor legges til rette slik at elevenes generelle studieferdighet styrkes.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

1. GENERELL INFORMASJON

Selv om elevene får skriftlig opplæring i bare én norsk målform, er det en forutsetning at de skal lese tekster på så vel bokmål som nynorsk.

B. TILVALSSTOFF

- tilhøvet mellom sendar og mottakar I hovudsak vil ein slik analyse gå ut på å avdekkje føremålet med ulike ordleggingsmåtar, tolking av argument og vurdering av innhald og den ideologi innhaldet byggjer på.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Sidemålet Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege standpunktkarakteren, og må vektleggast i høve til plassen det har hatt i norskfaget, dvs. med kring ein fjerdepart.

5. VURDERING

I oppgåver søm går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må få oppgåver som kan utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje.

Samfunnskunnskap › 2. MÅL

… disse, utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget til vårt eget samfunn og samtidig for andre samfunns og kulturers egenart, samfølelse med mennesker som lever under andre livsforhold og toleranse overfor annerledes …

I. Munnleg bruk av språket

Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredøme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

MÅL › 2.2. Kommentar til målet

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram pi 1 5 finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasj onskilder.

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma kan gje elevane verdifull øving for seinare utdanning og yrke Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

KULTURGEOGRAFI

I tilknytning til næringsgeografien er det naturlig å innøve bruk av Statistisk årbok.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Det vil sjølvsagt vere mogeleg berre for svært få, særleg dyktige elevar å få med alle emna med stor fordjuping.

5. VURDERING

Norsk og kommunikasjon, VK II i studieretning for handel og kontor 129 Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at de kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Prøvene bor så langt råd er ha karakter av oving.

I) Kulturlivet

For haustkurset gjeld: Vel a) og minst eitt av emna d), e), f), g), h) eller i) For vårkurset gjeld: Vel b) og c) og minst eitt av emna j)-p).

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane åta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.