Ferdigheter og arbeidsmåter

B. TILVALSSTOFF

Sakprosatekstene bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på årssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Tempodifferensiering kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å samarbeide med lærere i tekniske fag om valg og tilrettelegging av arbeidsoppgaver.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har valt Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoff et og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Etter kvart som elevane får øving, kan ein auke omfanget av oppgåvene.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Heimearbeid vil kunne nyttes både til innlæring av kunnskap og til praktiske øvinger, men omfanget av dette arbeidet må tillempes til elevenes samlede arbeidsbyrde.

2. MÅL › lærestoff.

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidet med faget må gi alle elevane eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiinga i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

C. Arbeidsteknikk .

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Fjernanalyse Bruk av flybilder og satelittbilder til fjern- og ressursanalyse. Lære å forstå og lage tabeller, diagrammer, kartogrammer. Via spredningsdiagram skal elevene kunne forstå enkel samvariasjon. Statistikk T Bruk av statistisk kildemateriale Geologisk oppbygging og struktur Jordas dannelse kan tas her. Jordas indre struktur og sammensetning. Jordas dannelse og T oppbygging T Mineraler og bergar ter Kjennskap til de viktigste …

MÅL

… en kritisk holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoden som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter.

2. MÅL

Norsk som førstespråk for elever med samisk andrespråk i grunnkurs 269 Det viktigste med norskundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

B. TILVALSSTOFF

I den mon det er mogleg, bør øvingane i sidemålet ta utgangspunkt i elevane sin praktiske kvardag, og dei bør få øve seg i å skildre situasjonar og opplevingar som dei kjenner frå eiga røynsle.

2. MÅL

Arbeidet med faget skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og …

I. Munnleg bruk av språket

Denne teksten er grunnlag for anten eit resonnerande svar, å vurdere tekstinnhaldet og/eller argumentasjon eller ei resonnerande utgreiing om emnet, eller ei personleg prega framstilling, td. ein kommentar til teksten og/eller emnet 2.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

237 Språket i bruk C Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjonen og språkbruk, Ulike språklige uttrykksmåten; informativt, appellativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer; rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- høvelege skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefte og lydband/kassettar

– klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing

5. VURDERING

Elever som leser samfunnsfag I og II i ett årskurs får dette året to standpunktkarakteren Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilte prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig at elevane lærer å vurdere stoffet frå desse kjeldene kritisk.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte vil ofte gå for seg som klasse- eller gruppediskusjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Høgtlesinga bor ta sikte på at kvar elev skal utvikle seg når det gjeld klar uttale, riktig intonasjon og levande formidling av innhaldet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

I. Munnleg bruk av språket

… osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

I. Munnleg bruk av språket

Vidare bør undervisninga sikte mot å gi elevane så godt rådvelde over den munnlege forma og uttrykksmåten som kvar elev har føresetnader for.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjemestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må lære å forholde seg kritisk til informasjon, slik at opplysninger fra massemedia kan vurderes ut fra et faglig synspunkt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Litterære verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid).

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: - Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det er viktigare å finne fram til lesestoff som ein trur kan verke engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt utval skjønnlitteratur.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør også få oppgåver der de skal stille spørsmål eller foreta kritiske vurderinger på grunnlag av et materiale.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten må selvsagt kravene til besvarelsenes lengde, innhold og utforming være strengere for hovedmål enn for sidemål.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Framstillingene bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering av undervisningen.