Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

I oppgåver søm går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtar når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 22 Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111.

Eller han vel å gje ein språkleg analyse, eventuelt kombinert med ei vurderande samanlikning av språkbruken til ulike skrivarar i forhold til emne og situasjon.

B. TILVALSSTOFF

Rapportar, referat og ymse oppgåver som fell naturleg i høve til studieretninga sin særart, bør kunne vere aktuelle øvingar for dei fleste elevane.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal …

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg

Denne teksten er grunnlag for anten eit resonnerande svar, å vurdere tekstinnhaldet og/eller argumentasjon eller ei resonnerande utgreiing om emnet, eller ei personleg prega framstilling,

C. Arbeidsteknikk .

årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men vanskegrad, omfang og krav til innhold og form blir nå økt.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Kommentarar (til tekstar og bandopptak)

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Formålet med de skriftlige øvingene må være å sette elevene i stand til å bruke språket skriftlig, dels i yrkessammenheng, dels i friere sammenhenger for å gi uttrykk for egne tanker og erfaringer.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- vanleg fri stil (med eller utan tilknyting til tekst)

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har på språkbruken.

C. Arbeidsteknikk .

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Han kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- systematisk undervisning i å bruke språket munnleg og skriftleg.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… fra hensyn til elevenes forutsetninger, yrkestilknytninger og delvis deres interesser og ut fra den tid og de hjelpemidler en har til rådighet. I Muntlig bruk av språket: Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag og utgreiinger Framlegging av rapport, referat, utgreiing Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer o.l.) II Skriftlig bruk av språket Hvor …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Undervisninga bør ta sikte på å gi kvar elev så godt herredømme over munnleg form og uttrykksmåte som han/ho har føresetnader for.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

- å uttrykkje seg gjennom presise og klåre formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

ARBEIDSMÅTER

Øving i muntlig språkbruk kan gjennomføres av enkeltelever eller grupper av elever dersom de har egnet utstyr i form av kasettspillere eller språklaboratorium.'

2. MÅL

2.1 Arbeidet med faget skal gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte skape ei medviten og engasjert holdning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Munnlege øvingar må få ein brei plass under arbeidet med det stoffet som er skissert i punkt 3.2.0. i emnelista, lesing.

Skjønnlitteratur og sakprosa kan med utbytte leses i sammenheng med emner i samfunnskunnskap.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan kan ein tenkje seg ein historisk synsvinkel.

5. VURDERING

… lærebøker. Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale. Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm. Faglærer utarbeider oppgåvene til muntlig eksamen. Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie, verdenshistorie og samfunnskunnskap). Til sammen skal oppgåvene dekke alle hoveddelene i hver disiplin. Faglæreren må utarbeide …

2. MÅL

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- valfrie emne etter fagplanen

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er inndelt i kjernestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal utgjøre de mest sentrale delen av faget som alle elever bør ha arbeidet med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger. I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Da dette er ei krevjande arbeidsform, vil ho høve best for dei to siste årsstega.

C. Arbeidsteknikk .

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversikts• x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane skal også få øving i a skilje det vesentlege frå det uvesentlege.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- å utvikle elevane sine evner til sjølvstendig, kritisk og sakleg vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidsoppgåvene må sikte mot - å utvikle elevane sine evner til sjølvstendig, kritisk og sakleg vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- ei klar, sakleg framføring av stoffet dokumentasjon

4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

… tidkrevende arbeidsmåter på andre feiter. Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer. tabeller e.l. I alle fall må det her bli tale om en rask gjennomgåelse.

I. Munnleg bruk av språket

Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg. Krava til prestasjonar og framføring aukar. Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

STILLELESING

Ordskifte gjev elevane øving i å ta del i debatt og vurdere synsmåtar som kjem fram.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Ulike former for gruppearbeid er også en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at elevene opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformen.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette kan bli gjort både personleg av læraren og ved at læraren organiserer vurderinga slik at elevane sjølve må vurdere og ta standpunkt til om dei har nådd målet for faget eller ikkje.

I. Nordens historie

Det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.