Ferdigheter og arbeidsmåter

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

2. MÅL

Kommentar til målet Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykke seg klart og rett, både skriftleg og munoleg.

I. Munnleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst.

IV. Språket i bruk

referat, rapport, meldinger

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- popularisering (f.eks. av forskningsrapporter)

Dessutan kan ein tenkje seg ein historisk synsvinkel.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål. Muntlig og skriftlig ferdighet teller likt. Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

EVALUERING

Diagnostiske prøver vil være av betydning for å fastslå nivået innen en klasse eller gruppe ved begynnelsen av årskurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både når ein vurderer den munnlege og skriftlege dugleiken, må ein leggje vekt på den evna elevane har til å ordleggje seg rett og greitt, kor rik språkføring dei har og kva for kunnskap og innsikt dei viser.

5. VURDERING

5.1.1 Vurderingsformer Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når føresetnadene ligg til rette for det.

C. Arbeidsteknikk .

Han kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1. To oppgåver som er knytte til eit tekstmateriale.

C. Arbeidsteknikk .

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f, eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar › 3.2.1.3. Diskusjonsinnleiing og diskusjonsinnlegg

3.2.1.3. Diskusjonsinnleiing og diskusjonsinnlegg 3.2.1.4. Øving i å leie eit ordskifte

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

De oppsatte emnene er ment å være utgangspunkter for samtale og diskusjon.

4. ARBEIDSMÅTER

Dette åpner for mer tidkrevende elevaktiviteter som debattopplegg, rollespill, drama, utstillinger i form av collage, stands, veggaviser eller andre mediaprogram.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Dermed vil elevene i stor utstrekning selv kunne finne sin plass og sitt arbeidsområde.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Forskjellige klassar har t.d. lese ulike litteraturutval i norsk og framandspråk, og elevar også i same klassen har arbeidd med ulike emne for særoppgåver.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller tilvalslesing.

I) Kulturlivet

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket er avhengig av behovet hos elevane.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

Del 3 a › 2. MÅL

Emnene skal være så begrenset at en fordypning er mulig. En bør derfor legge opp ett eller to emner.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Arbeidet mot dette målet må ta til på det dugleiks- og kunnskapsnivået som elevane har frå grunnskolen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Ein må derfor ikkje velje emne og tema før ein har vurdert dei nøye i samanheng med emnelista for andre fag, t.d. samfunns- og næringslære.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger?

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av verket.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Samtale (i klasse eller gruppe)

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… er tilfelle når ein studerer ulike teksttypar og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning. Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon. Elevane må få høve til å notere. Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper. Individuelt arbeid vil vere …

Del 3 a › 5. VURDERING

Det er ikke noe krav at det utleverte materialet skal være ukjent for eksaminanden.

5. VURDERING

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikke berre bli knytt til enkeltståande prøve resultat.

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet.

Oppgåvene til eksamen i hovudmål vil vere litt vanskelegare enn til eksamen i sidemål, både når det gjeld emne, bakgrunnsstoff og omfang.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Retningslinjer for å fastsetje termin- og standpunktkarakterar er gitt i forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v.

C. Arbeidsteknikk .

Tekstgrunnlaget er variert alt etter det som er naturlig i forhold til emnet eller oppgavefor muleringene, idet de enkelte tekstene f. eks. representerer ulike språkfunksjoner eller stilmønstre .

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriveprojektor, (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar, og høve til å kopiere tekstar og …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Når det gjeld litteraturlesinga, må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og mognaden hos elevane og gjere dei glade i å lese.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Målene for samfunnslære er bestemt av den overordnede målsetting for den videregående skole: Med utgangspunkt i elevenes forestillingsverden å skape innsikt og forståelse for samfunnets tradisjoner, institusjoner og funksjoner, forberede for samfunnslivet ved å utvikle lyst og evne til å delta aktivt i samfunnsmessige sammenhenger.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL

Det er ein føresetnad at alle skal lese tilvalsstoff av eit visst omfang.