Ferdigheter og arbeidsmåter

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

4.5 Koordinering med andre fag Den store valfridomen som særmerkjer faget Norsk og kommunikasjon, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget.

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Det er derfor viktig at tekstene som velges, interesserer elevene og ikke er for vanskelige.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Det er ein føresetnad at alle skal lese tilvalsstoff av eit visst omfang.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

4. ARBEIDSMÅTER

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige mater å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

C. STUDIETEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.1 .2. Emneliste for 2. årssteget

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

2. MÅL

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

C. Arbeidsteknikk .

Hovedmengden av oppgavene hentes fra gruppen Resonnerende fremstillinger, men også de andre gruppene bør være representert, særlig oppgavetyper som Personlig formet essay og Tolking av litterær tekst.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for det dei veit, tenkjer og kjenner i eit korrekt og klart språk med orden og logisk samanheng i framstillinga.

2. MÅL

23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

I dei skriftlege oppgåvene bør ein så langt det er naturleg ta omsyn til den faglege tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stfl")

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein må også utvikle evna til å gje eit svar ei passande overskrift.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein vel tekstar, er det viktig å vere klar over at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I dei skriftlege oppgåvene bør ein - så langt det er naturleg - ta omsyn til den fagleg tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

2. MÅL

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innan dei bruksområde som elevane siktar mot med utdanninga si.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

I emnelistene er somme emne definerte som kjemestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

B. TILVALGSSTOFF

Den tiden som en dermed vinner inn, brukes til å arbeide mer med andre deler av kjernestoffet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene vil i førstninga vere forholdsvis enkle småoppgåver.

I. Munnleg bruk av språket

… osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene:

MUNTLIG

Vurderingen av fagets muntlige del må i stor grad bygge på lærerens skjønn når utgangspunkt tas i elevens evne til innsikt og forståelse i de emner som behandles, i evne til å føre en argumentasjon, i evne til å bruke språket til å formidle informasjon og uttrykke selvstendige tanker og resonnement.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Ein kan også differensiere opplæringa i dei enkelte emna ved at ein del elevar går djupare inn i emnet og arbeider med vanskelegare oppgåver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle den.

5. VURDERING

Ein eventuell eksamen i faget skal vere ei skriftleg prøve der oppgåvene blir henta frå så sentrale emneområde at ein kan rekne med at alle elevane har fått opplæring i dei.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege karakteren.

5. VURDERING

Til sammen skal oppgåvene dekke alle hoveddelene i hver disiplin.

C. Arbeidsteknikk .

32 1. To oppgaver som er knyttet til et tekstmateriale.

Leseøvinger med veiledning har til formål å hjelpe elevene til en bedre og sikrere uttale, en tydeligere og mer sammenhengende lesning og en klarere framføring

Del 3 a › 2. MÅL

… Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med trening i analyse av idéhistoriske kilder Arbeidsmessig skal …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.

I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar › 5.1.1. Vurderingsformer

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

2. MÅL

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 176 få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informasjonskjelder lære seg å bruke det samiske lokalsamfunnet som kunnskapskjelde utvikle ei medviten og engasjert haldning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

De bør her følge med i pressen og i offentlige dokumenter.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

Elevane må oppmuntrast til å bruke lærestoffet aktivt og kritisk, og til å kunne trekkje ut det sentrale.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppearbeid vil kunne nyttes i fagopplegget på mange mater. I de fleste tilfeller vil det være heldigst at elevene arbeider i små grupper.