Ferdigheter og arbeidsmåter

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

116 Koordinering av fag Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

5. VURDERING

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

EVALUERING

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det er viktig at elevene får anledning til å gjøre greie for hva de har tilegnet seg av kunnskaper i faget, og at oppgavene ikke får preg av at stoffet må «pugges» for at spørsmålene skal kunne besvares på en tilfredsstillende måte.

C. Arbeidsteknikk .

Den forutsetter også et visst tempo i arbeidet, både når det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

SKRIFTLIG

5.2 Eksamen Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte.

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (Komponent I og II).

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

EVALUERING

… lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling. I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse. oppgaver knyttet …

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget. Skriftlege prøver: 5 timar. Tillate hjelpemiddel til skriftleg prøve: Sidemålsordliste. Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar …

Del 3 a › 5. VURDERING

123 Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i Forskrifter om karakterer, eksamen og vitnemål m.v.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.4. Studietekniske arbeidsmåtar › 3.2.4.3. Bruk av oppslagsbøker

3.2.4.3. Bruk av oppslagsboker

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

… muntlig eller skriftlig. Det stoffet som elevene skal tilegne seg ved lesing, bør være presentert i ulike skriftlige framstillingsformer. Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye analyse av konsentrerte, relativt vanskelige tekster som forutsetter understreking og notater. Deler av stoffet bør legges …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg.

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa skaffe seg samtidskunnskap

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Frie munnlege aktivitetar

- spørsmål og svar

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Slikt materiale vil danne grunnlag for vurderende samtale og diskusjon og samtidig tjene som utgangspunkt for skriftlige oppgaver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å kunne ta del i aktivitetar og samarbeidsmåtar i grupper — å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Emner for ordskifte velges i samråd med elevene. Særlig emner i samf unnsfagdelen vil kunne egne seg for diskusjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som - foredrag (av læraren, elevane eller andre) - demonstrasjon, orientering - gjennomgåing av stoff og oppgåver - samtale om ulike emne, diskusjon

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- abonnement på aviser, ukeblad og fagblad knyttet til studieretningen.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- klassesett med norsk skjønnlitteratur, f.eks. litteratur om forholdene på Nordkalotten, populærlitteratur, kjønnsroller, diskriminering og humor

HJELPEMIDLER

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil undervisningsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolkingar, presiseringar

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") …

B. TILVALSSTOFF

- særoppgave/prosjektarbeid

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga må ta utgangspunkt i nivået hos kvar elev og nivået i klassen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er delt inn i kjernestoff og tilvalsstoff.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det må kunne engasjere elevane ved at det er nyttig, aktuelt eller ligg innanfor deira interessefelt.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur orientere seg i samtiden og til å forstå og vurdere utviklingen i elevenes tospråklige og tokulturelle miljø utvikle ordforrådet i norsk 2.1 .

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

L Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

ARBEIDSMÅTER

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det normale skal være at oppgåvene skal resultere enten i en skriftlig eller muntlig rapport.

2. MÅL

… litteraturlesinga må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege vokster og mognad hos elevane og gjere dei glade i å lese. Dei skal lese både skjønnlitteratur og sakprosa. Sakprosatekstane bør ein velje med tanke på at dei skal utvide livsorienteringa til elevane og utvikle samkjensle med andre menneske, nasjonalt og internasjonalt. Ein del av sakprosatekstane …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøvene må 6g vere knytte til det klassen driv på med, slik at elevane dg kan lære noko i prøvesituasjonen.

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

Del 3 a › 2. MÅL

73 få impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet, skaffe seg innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag, få trening i å finne fram til og arbeide rasjonelt, selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

5. VURDERING

… læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre. Elevane kan nytte ulike arbeidsmåtar. Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget. Prøver må gli inn som naturlege delar …