Ferdigheter og arbeidsmåter

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Fordjupings lesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Dessuten kan oversiktslesning knyttes sammen med skriftlige aktiviteter som referat og resymé (sammendrag) og muntlige som utgreiing og referering.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Han bor få greie pa dei ønska elevane har om emne og arbeidsformer, sa tidleg at han kan fa dei med i opplegget så langt det er mogeleg.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Arbeidsteknikk er viktig i alle fag, men i norsk er arbeidsteknikken i større grad enn elles knytt til aktivitetar i faget I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

ARBEIDSMÅTER

Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter".

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

årssteget: (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det har mykje å seie for motiveringa at undervisningsstoffet er tilpassa interessenivået til elevane.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har valt Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoff et og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei konsekvensane målet har for arbeidet med faget Arbeidet med faget må gje alle elevane på årssteget eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiing i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nodvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… på 3. årssteget. Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff. Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering. Men innan kvar line vil norskfaget by elevane rike høve til differensiering etter interesse, t.d. gjennom val av litteratur emne for særoppgåver/foredrag konferansetema

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL

- øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

2. MÅL

Undervisninga bør ta sikte på å gje kvar elev så godt herredømme over munnleg form og uttrykksmåte som han/ho har føresetnader for.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Det er vesentleg at ein over opp både den munnlege og den skriftlege språkdugleiken og uttrykksevna.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… behov. Noen elever er utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- korte noveller over oppgitt tema

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når forholda ligg til rette for det.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgaver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen tif å uttrykke seg skriftlig.

Del 3 a › 5. VURDERING

Elever som leser faget med 5 timer i ett år (samfunnskunnskap I eller II), kan komme opp til muntlig eksamen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må ta sikte på å arbeide inn forskjellige lesemåtar som skumlesing, fortlesing, normallesing og tungtlesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 29 Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget. Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at man forsøker å gi elevene trening i å opptre og å delta i debatt, slik at de får bedre muligheter for å være med i diskusjon og meningsutveksling seinere.

I. Munnleg bruk av språket

Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolking av litterær tekst

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… av ulik art Omsetjing ~ t . . Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har på språkbruken.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, referat og rapportar Her kan elevane få praktiske øvingsoppgåver som set dei i ein bestemt skrivesituasjon.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… SS* ventue» m ed do—as jo „, o m ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for t dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir …

C. Arbeidsteknikk .

Han kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

2. MÅL

Elevane må t.d. kunne skrive eit avisinnlegg eller ei friare utgreiing om eit yrkesfagleg eller allment emne.

Samfunnskunnskap › 2. MÅL

… utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget til vårt eget samfunn og samtidig for andre samfunns og kulturers egenart, samfølelse med mennesker som lever under andre livsforhold og toleranse overfor annerledes tenkende,

Samfunnskunnskap › 2. MÅL

71 få impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet, skaffe seg innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag, få trening i å finne fram til og arbeide rasjonelt, selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Munn lege ar be idsfo n ner Høgtlesing: Det vil av og til vere naturleg at ein elev les hogt for klassen eller for ein del av klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg åta opp på det 1. årssteget.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- dialekt By- og bygdebøker, gards- og ættesoger Skriftlige kilder ellers som brev, dagbøker, protokoller, lagsbøker, aviser, biografier, skifte, skjøte, folketellingslister. Kart og bilder Utenfor skolen er det selvsagt med et godt samarbeid med det lokale museet, eventuelt også private samlinger og kommunale og private arkiv. Dessuten bør en trekke inn «ressurspersoner», folk som sitter inne med verdifull tradisjon og/eller …

EMNEPLAN

Før innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- ei høveleg litteraturhistorie

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Hovedsiktemålet for litteraturundervisningen må være å gjøre elevene glad i å lese.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider med.

Del 3 a › 5. VURDERING

Det er hele tiden målene som danner utgangspunktet i de løpende samtalene læreren har med enkeltelever for å veilede dem under deres arbeid.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Andre kommentarar til emnelista

- tilhøvet mellom sendar og mottakar I hovudsak vil ein slik analyse gå ut på å avdekkje føremålet med ulike ordleggingsmåtar, tolking av argument og vurdering av innhald og det tenkjesettet innhaldet byggjer på.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- å utvikle elevane sine evner til sjølvstendig, kritisk og sakleg vurdering, til to leranse og samarbeidsvilje

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å rettleie munnleg om eit emne for folk med dårlege kunnskapar i norsk, og tolke frå eit språk til eit anna 3.1 .3.