Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Det må ikkje vere vanskar med å kopiere klassesett av stoff til bruk i undervisninga.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av lydband/kassettar med bl.a. høyrespel og skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefta utval av innlesen skjønnlitteratur (også poesi) på lydband eller grammofonplater klassesett med nyare tidsskrift som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet eit utval av nyare bransjetidsskrift sakprosastoff i klassesett leksika og andre oppslagsbøker nyare norsk litteratur i enkeltbind i skolebiblioteket.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve: › 6. HJELPEMIDLER

- klassesett med tidsskrifter som er aktuelle for studieretningen

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett med nyare tidsskrifter som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet eit utval av nyare bransjetidsskrifter sakprosastoff i klassesett leksika og andre oppslagsboker

Del 1 › INDUSTRIFAG

Ein bør også organisatorisk leggje forholda til rette for gruppearbeid ved å setje av timar til dette og ved ikkje å splitte timeplanen for mykje opp.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein vel tekstar, er det viktig å vere klar over at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

De bor være utformet med sikte på at de også skal brukes som studieboker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør øves opp til knytning til foredrag og ger. Dette vil komme til ut på ekskursjoner.eller utenfra. å stille spørsmål i tilandre muntlige orienterinnytte når de seinere skal blir orientert av eksperter Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal lese ca. sju sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma kan gje elevane verdifull øving for seinare utdanning og yrke Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Virksomhetene bør bli lagt odd med henblikk på å øke elevenes ferdig heter i muntlig bruk av språket, og ulike forhold i klassen vil avgjøre hva en gjør og hvordan en går fram.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- å uttrykkje seg gjennom presise og klare formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

57 Andre munnlege aktivitetar: På skolen vil mykje tid gå med til samtaleundervisning om stoff som elevane har lese.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

EMNEPLAN

Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e.

2. MÅL

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I dei skriftlege oppgåvene bør ein - så langt det er naturleg - ta omsyn til den faglege tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Utvalg av arbeidsstoff Arbeidsstoffet må i første rekke velges ut med tanke på de kunnskaper elevene har fra grunnskolen.

I. Munnleg bruk av språket

… som kvar elev har føresetnader for. Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring. Lista over munnlege aktivitetar er ikkje bindande. Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram. Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Fagstoffet må vere slik at elevar med ulike føresetnader kan arbeide med det.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Er svart arbeid usolidarisk, eller bør utveksling av tjenester være akseptert uten at en betaler skatt?

5. VURDERING

Vurderinga må vidare ha som grunnlag det arbeidet eleven gjer gjennom heile året, og må derfor ikkje berre vere retta mot kva eleven kan prestere ved bestemte prover i slutten av året.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- tolking av tekster (synspunkter, argumentasjon)

5. VURDERING

Samtaler i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

SKRIFTLIG

Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

EVALUERING

Dette må ikke være til hinder for at det også kan gis korte oppgaver som er rene kunnskapsprøver.

5. VURDERING

Det må legges vekt på å prøve elevenes evne til å arbeide med et stoff og til å trekke slutninger på grunnlag av et materiale.

2. MÅL

2.1 Opplæringen skal sikte mot å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

5. VURDERING

- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving. Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst.

C. Arbeidsteknikk .

I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne opne for eit fritt forma essay eller t.d. eit tenkt radiokåseri.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

2. MÅL

26 I første årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster har som hovedmål å utvikle elevenes leseglede op lyst til å arbeide med litteratur.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Det er norsklærerens ansvar å sørge for den teoretiske innføring som anses nødvendig, men det er viktig at de forskjellige faglærere følger opp med praktiske studielekniske øvinger i sine fag.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

I behandlinga av normer må det også opnast for ei drøfting av verdiar i vårt samfunn, og for etiske problemstillingar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi

156 landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogrammer

Ca. 90 % av arbeidsstoffet i kvart av årskursa skal vere kjernestoff. Dei resterande 10 % skal vere tilvalsstoff.

5. VURDERING

For skolen er det viktig at vurderingen kan virke som veiledning i elevens arbeid med faget, og i lærerens arbeid med å gi elevene en tilpasset undervisning.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Det er i første rekkje gjennom denne forma for differensiering at ein kan kome interessene til elevane i møte, og på den måten finne fram til emne og oppgåver som kan engasjere dei.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.