Ferdigheter og arbeidsmåter

Del 3 a › 5. VURDERING

Når standpunktkarakteren settes, skal en legge vekt på begge delene av faget, både på oversikten over politisk idéhistorie og på fordypningsemnene.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøve, vil være på sidemålet.

5. VURDERING

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i Forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.m. i den videregående skolen.

EVALUERING

… språkferdighet. Dette må være grunnlaget for evalueringen. Det må tas hensyn til at hovedvekten kan være lagt på bare ett eller et par av hoveddelene i faget. Det gis én samlet karakter. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner. I skoleåret vil det være mange anledninger til å evaluere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i …

EVALUERING

… må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling. I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Slike prosjekt kan vere av språkleg, litterær, yrkesfagleg eller allmenn karakter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- møteledelse og debatteknikk

I) Kulturlivet

Elevane kan lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på rssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Om oversiktslesing, sjå side 28.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den enkelte elevs språklige ferdighet cp hans kunnskap om litteratur søkes utviklet og oppøvd gjennom et variert utvalg av øvelser og virksomheter.

ARBEIDSMÅTER

Faget vil måtte inneholde en del stoff som er felles for alle elevene i klassen eller gruppen.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

104 4.3 Undervisningsformer Læraren bør skifte mellom ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det er viktigare å finne fram til lesestoff som ein trur kan verke engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt utval skjønnlitteratur.

EMNEPLAN

Dette kan gi grunnlag for ulike opplegg ut fra elevenes interesser.

EMNEPLAN

Når det gjelder tematiske lengdesnitt eller regionstudier, er det ikke naturlig med noen slik tidsgrense.

Del 3 a › 2. MÅL

… de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, blant annet gjennom arbeid med kildemateriale 2.2 Kommentarar til målet De ulike deler av målsettingen skal …

2. MÅL

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 176 få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informasjonskjelder lære seg å bruke det samiske lokalsamfunnet som kunnskapskjelde utvikle ei medviten og engasjert haldning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

I de enkelte fagene vil det derfor måtte legges til rette varierte tilbud av lærestoff.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Naturfag- og matematikkundervisninga kan ein tilpasse behovet til dei enkelte faggruppene og gjere meir yrkesretta.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisninga bør ein leggje opp slik at elevane kan notere.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning. Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon. Elevane må få høve til å notere. Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper. Individuelt arbeid vil vere den vanlegaste arbeidsforma t.d. ved periodetema-, genre- …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal derfor få ta del i planlegginga av undervisninga, og ein skal leggje vekt på at elevane skal oppøvast til å lære på eiga hand og under eige ansvar.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… framlegg om.) Sakjsituasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Elles høver større og mindre skriftlege oppgåver godt til heimearbeid.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene: 3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing 3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

STILLELESING

Foredrag, t.d. i form av små uhøgtidlege kåseri, tener til å lære elevane å stå framfor ei forsamling.

STILLELESING

Frie munnlege aktivitetar må utgjere ein viktig del av opplæringa i norskfaget.

2. MÅL

… oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg få innsikt i dei prosessane som er ein føresetnad for munnleg og skriftleg kommunikasjon utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men 6g i høve til massemedia og andre informasjonskjelder

I det stoffet de leser på egen hand, må de avlegge én intern prøve som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prover og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg. t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal og ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særleg med.

A. KJERNESTOFF › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- møteleiing formelle og uformelle ordskifte reglar for stemmegjeving foredrag

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk. objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i. bor framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

2. MÅL

Ein del av sakprosatekstane kan gjerne vere knytte til andre fag.

I. Nordens historie

Disse må også behandles ut fra sine egne forutsetninger.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett av hoveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

HJELPEMIDLER

Til undervisningen i morsmål må skolen ha Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein del av sakprosatekstane kan gjeme vere knytte til andre fag.