Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informa sjonskjelder.

2. MÅL

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

A. KJERNESTOFF

Tilhøvet mellom sendar og mottakar i aviser og andre massemedium objektivitet og påverknad kritisk vurdering av innhald og bodskap

2. MÅL

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For at undervisningen ikke skal bli for løs og uoversiktlig, må det legges til grunn et arbeidsstoff som er tilpasset elevenes nivå og den tid en har til disposisjon.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

EMNEPLAN

Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

2. MÅL

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og val av emne til fordjuping.

B. TILVALGSSTOFF

- om et spesielt tema eller en spesiell genre samtidsorienterende særoppgave, f.eks.: om media om politikk om yrke og arbeidsliv andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Ein del av stoffet må hentast frå elevane sitt lokalmiljø og frå samisk kultur i Noreg, Sverige og Finland.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.v.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel.

Del 3 a › 5. VURDERING

Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale og spørsmål og forbereder seg 20 minutter i enerom, mens foregående kandidat eksamineres.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er sjølvsagt at elevane får bruke dialekten sin i munnleg norsk.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Læreren må prøve å utnytte de muligheter til muntlig aktivitet som bys, f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, tilknytninger til skriftlige arbeid, spesielle opplegg for diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv, , elevinteresser, aktuelle begivenheter i skolemiljøet og ellers.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Frie munnlege aktivitetar vil vere viktige delar av opplæringa i faget.

I) Kulturlivet

Elevane kan lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode-, eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

C. Arbeidsteknikk .

I den grad det er nødvendig, fortsetter man å vie arbeidstek- nikken oppmerksomhet.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjeld kjernestoff og tilvalsstoff.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtane når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til å vise kva dei kan gjennom praktiske gjeremål.

EVALUERING

oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art.

EVALUERING

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

SKRIFTLIG

Ved siden av formell språklig dyktighet må evnen til å sette seg inn i et emne, og evnen til å ordne stoffet, tillegges vesentlig vekt.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stil")

4. ARBEIDSMÅTER

Referat og rapporter De praktiske øvingene bør her ta utgangspunkt i at elevene kan sette seg i en bestemt skrivesituasjon (dvs. en skriver ut fra det en vet om informasjonsbehovet hos "mottakeren").

Eit slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne opne for eit fritt forma essay eller t.d. eit tenkt radiokåseri.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- saks- og emnedrøfting (essay)

C. STUDIETEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.1 .2. Emneliste for 2. årssteget

C. Arbeidsteknikk

… og planmessig med arbeidsteknikk, men dette arbeidet må ikke bli en egen virksomhet på siden av de andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er naturlig og ønskelig. II Skriftlig bruk …

4. ARBEIDSMÅTER

Under arbeid i grupper, med prosjektarbeid eller individuelle forberedelser vil elevene måtte trene i litteratursøking og kritisk bruk av kart, statistikk og annet materiale.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgaver i klassen, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

- foredrag (av læraren, elevane eller andre)

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Litterære verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid).

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur orientere seg i samtiden og til å forstå og vurdere utviklingen i elevenes tospråklige og tokulturelle miljø utvikle ordforrådet i norsk 2.1 .

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Dermed kan elevane i ein viss grad sjølv finne sin plass og sitt arbeidsområde.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Ved valg av tilvalgsstoff må utgangspunktet først og fremst være å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkelte elevs evner og interesser.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

I praktiske fag har arbeidsoppgåvene ofte variert etter lokale forhold.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

I norsk, samfunnskunnskap og framandspråk kan ein til ein viss grad trekkje inn stoff frå vedkomande yrkesområde.

2. MÅL

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

Til norskundervisninga må skolen ha (i tillegg til dei lærebøkene som elevane har): - eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet

I. Munnleg bruk av språket

… osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Koordinering med andre fag

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her, vil også kunne trekkes inn i kurset.

B. TILVALSSTOFF

- måten språkbrukaren nyttar språket på