Ferdigheter og arbeidsmåter

EMNEPLAN

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner. Utvalget vil delvis bli bestemt av om kurset er lagt til annen eller tredje klasse. Det samme gjelder komponent III-kurset.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Heimearbeid vil kunne nyttes både til innlæring av kunnskap og til praktiske øvinger, men omfanget av dette arbeidet må tillempes til elevenes samlede arbeidsbyrde.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det vil her vere naturleg å leggje mest vekt på det som elevane er svakast i, utan at ein dermed taper dei andre sidene av målsetjinga av syne.

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen.

Vidareføring av aktivitetane frå det 1. året så langt det er naturleg og ønskjeleg.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

EVALUERING

oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Elever og privatister kan komme opp til muntlig prøve i faget.

5. VURDERING

Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

5. VURDERING

Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

5. VURDERING

Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar › 5.1.1. Vurderingsformer

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtar når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til å vise kva dei kan gjennom praktiske gjeremål.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

EVALUERING

Prøvene bør så langt det er mulig ha karakter av øving og vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg stoffet og kan gjøre rede for det.

5. VURDERING

Ved vurderingen må sensor legge vekt på evnen til sammenhengende selvstendig framstilling, og større vekt på innsikt og forståelse enn på løsrevne kunnskaper.

Resonnerande framstillingar

I. Munnleg bruk av språket

årssteget, og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1. To oppgåver som er knytte til eit tekstmateriale.

4. ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgåvene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- søknader

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 22 Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjeraestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakjsituasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar …

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa skaffe seg samtidskunnskap

C. Arbeidsteknikk .

33 2. En/ to frie stiler i tradisjonell forstand. Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven. 3, Litterær analyse. Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt, novelle, utdrag). I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar. De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Dei elevane som ikkje har fått innføring i filmkunnskap og filmforstå- ing på det 1. eller 2. årssteget, kan byte det litterære periode-; tema-, genre- eller forfattarstudiet ut med ei innføring i filmkunnskap og filmforståing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Eit anna alternativ til periode-, genre- eller forfattarstudiet er nemnt under det 3. årssteget, 111. Språkkunnskap, pkt. 3.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- samtalar og ordskifte 4.2.3. Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Læreren bør noen ganger i året drøfte opplegget i faget med elevene, slik at de blir vant til langsiktig planlegging.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Lærestoffet må i vanskegrad og form avpasses slik at den enkelte elev får arbeide med stoff som er forståelig og meningsfylt.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

I mange fag må elevane arbeide med ulikt stoff både når det gjeld mengd, innhald og framstillingsform.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Kor langt ein kan gå i dette, blir det gjort nærmare greie for i kvar fagplan.

I. Nordens historie

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, sammenfattende oversiktskapitler.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen. De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgåver og drøfting av problemer.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER › 6.1. Undervisningsmidler

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, dvs. bøker som inneholder alt det en venter at elevene skal kunne.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- høytlesning, stillelesning med etterfølgende utgreiing — beskrivelse/instruksjon

I. Munnleg bruk av språket

Emneliste for 3. årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg. Krava til prestasjonar og framføring aukar. Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredøme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Sjølv som læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Høgtlesinga bor ta sikte på at kvar elev skal utvikle seg når det gjeld klar uttale, riktig intonasjon og levande formidling av innhaldet.

HJELPEMIDLER

Oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringen i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbibliotek og klassebibliotek.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga skal i første rekkje vere til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven ei tilpassa undervisning.

Enkelte emner i samfunnsfag vil kunne utdype litteraturlesningen og gi elevene bedre innsikt i og større forståelse av de problemer litteraturen behandler.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Studieteknikk Her bør en gjennomgå det teoretiske grunnlaget for gode studievaner.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn og formål kan også vere eit felles emne, alt etter kor mykje klassen vil konsentrere seg om dette.

I. Munnleg bruk av språket

rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju