Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING

Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd særskilt med.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Dette er imidlertid et område som en ikke kan trekke inn i evalueringen, fordi en lett kan komme til å gi karakter for elevenes oppfatninger eller moralske egenskaper.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Frå ein slik synsstad vil kommunikasjon og femne om praktisk innføring i møteleiing og ordskifte.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Munnleg bruk av språket Med munnleg bruk av språket meiner ein ikkje først og fremst det som har med artikulasjon å gjere, men meir det å kunne uttrykkje seg sjølvstendig og logisk.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Muntlige arbeidsformer På skolen vil mye tid gå med til å samtale om stoff som elevene har lest.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Dei emna som er tilrådde under tilvalsstoffet (3.2.1 B og 3.2.2 B), er ikkje meint å vere bindande.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur. Elles kan ei differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis. Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er svært viktig at det er progresjon i opplæringa og i dei oppgåvene som blir gjevne.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Det er viktig at dei emna som blir valde, engasjerer elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Under kvart emneområde finn ein eit kjernestoff som skal gjennomgåast.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er viktig at lærer og elever i samråd velger ut stoff innenfor de enkelte emne områdene i fagplanen.

Del 3 a › 2. MÅL

ARBEIDSSTOFF 3.1 Utvalg av arbeidsstoff Omtrent to tredjedeler av tiden skal brukes til å gjennomgå sentrale emner fra de politiske ideers historie. Den siste tredjedelen av tiden skal brukes til fordypningsemner, som skal bidra til en bedre forståelse av politiske ideer og deres samfunnsmessige funksjon.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Til denne delen av undervisningen bør en også benytte lydbandopptak av kåserier, foredrag o.I.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- gjenstands- og prosessbeskrivelser

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

C. Arbeidsteknikk .

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språkriktighet.

2. MÅL

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

2. MÅL

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

L Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma kan gje elevane verdifull øving for seinare utdanning og yrke Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

2. MÅL

- å kunne førebu foredrag og ta del i ordskifte

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for munnleg aktivitet kan ein også øve elevane i å gje meldingar, sende over meldingar, referat av ein tekst dei har lese eller samtalar.

Dei må lære seg til å hente informasjon frå andre kjelder enn lærebøkene, og spesielt lære å ta stilling til den informasjonen vi får gjennom

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her vil også kunne trekkes inn i kurset.

I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg.

5. VURDERING

Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

5. VURDERING

Noen av hjelpespørsmålene kan gjentas under eksaminasjonen, men eksaminator står fritt til å stille de spørsmål som best tjener eksaminasjonen.

EVALUERING

Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- høytlesning, stillelesning med etterfølgende utgreiing — beskrivelse/instruksjon

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

2. MÅL

… referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

… stoffutval. Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg. , Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosaen må ein her også rekne ulike former for …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: — Et utvalg av tekster, eventuelt med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha - eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur pa både hovudmålet og sidemålet

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.3. Undervisningsformer

… og skrivesituasjonar, og når ein arbeider i tilknyting til eventuell storklasseundervisning. Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon. Elevane må få høve til å notere. Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper. Individuelt arbeid vil vere den vanlegaste arbeidsforma t.d. ved periodetema-, genre- …

ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene skal gi oppøving i gode studie- og arbeidsvaner.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Studieteknikk

I tillegg til den generelle, teoretiske innføringa i studieteknikk, vil det bli behov for særskilt studierettleiing i norsk.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.4. Studietekniske arbeidsmåtar › 3.2.4.1. Notatteknikk

3.2.4.1. Notatteknikk

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Kravet til objektivitet må likevel ikkje hindre at ein kan arbeide med kontroversielt stoff eller med stoff som gjev uttrykk for eit bestemt syn på ei sak.

Dette kan gjerast ved at elevane går ut og utfører undersøkingar, observasjonar, intervju o.l., og ved besøk på bedrifter og institusjonar.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… forstå hva som både på kort og på lang sikt truer fred og sikkerhet, er det nødvendig å peke på grunnleggende trekk ved det «ustyrte» verdenssamfunnet. Målet er å utvikle elevenes globale bevissthet. 3.1 . Bruk av emnelista Planen er en rammeplan. Det betyr at en innenfor alle emner står fritt til å velge hva en vil konsentrere seg om …