Ferdigheter og arbeidsmåter

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

j I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og val av emne til fordjuping.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts- og nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

… fagspråket (t.d. årsmeldingar og marknadsrapportar) og det politiske språket og å studere kritisk avisinnlegg og munnlege framføringar (t.d. ordskifte i radio og fjernsyn). B Munnleg opplæring a) Opplæring i studieteknikk (minst fem timar). b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa. c) Opplæring i å artikulere klart og tydeleg og å bruke røysta rett …

C. STUDIETEKNIKK

Her følgjer ein opp arbeidet frå det 1 . årssteget i den grad det er nødvendig.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Det er høve til å avleggje eksamen som privatist.

5. VURDERING

… lærebøker. Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale. Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm. Faglærer utarbeider oppgavene til muntlig eksamen. Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie). Til sammen skal oppgavene dekke alle hoveddelene i hver disiplin. Faglæreren må utarbeide så …

HJELPEMIDLER

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, som inneholder alt det man venter at elevene skal kunne, I tillegg til arbeidet med grunnbøkene skal det avsettes god tid til å trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er dagsaktuelle,og som engasjerer elevene.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 om. objektiv og subjektiv språkbruk, og i skrivesituasjonens betydning for …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- interne meldinger

Når ein behandlar språket, må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

C. Arbeidsteknikk

årskurs Nedenfor er det satt opp en liste over oppgavetypene en bør arbeide med.

4. ARBEIDSMÅTER

Det vil også være meget ønskelig at oppgåvene blir gitt ut fra en sammenheng (skrivesituasjon) som bør være mest mulig naturlig sett fra elevenes synspunkt.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Oversikt Personleg prega framstillingar

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- sammendrag

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Det vil også være meget ønskelig at oppgavene blir gitt ut fra en sammenheng (skrivesituasjon) som bør være mest mulig naturlig sett fra elevenes synspunkt.

Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for muntlig aktivitet, kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest eller et foredrag de har hørt.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Desse arbeidsformene kan vere aktuelle: Übundne munnlege aktivitetar som omfattar lærarfore drag, gjennomgåing av stoff og oppgåver og orientering frå læraren, samtalar mellom læraren og ein elev og samtale mellom to elevar.

Aviser, tidsskrifter o.l. kan gi mange impulser til arbeidsoppgåver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein kan t.d. lese arbeidsskildringar, kontraktar, rapportar, fagstoff (i andre fag) og annan sakprosa.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Norsk grunnkurs i studieretning for handel og kontor 88 Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. år gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og eleven skal da ha forberedt framføringen grundig.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Oppslagsbøker og andre hjelpebøker i språkopplæringa. Dersom elevane ikkje har ordlister, bør skolen ha eit klassesett av ei godkjend ordliste. Elevane bør ha høve til å bruke eit leksikon. Av tekniske hjelpemiddel bør skolen ha: Bandspelar, platespelar, radio, skriveprosjektør (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar og fjernsyn.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike prosjekt kan vere av språkleg, litterær, yrkesfagleg eller allmenn karakter.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

I munnlege og skriftlege øvingsoppgåver bør ein helst bruke aktuelle tekstar frå slike område av næringslivet, arbeidslivet og samfunnslivet som har tilknyting til interessene og yrkesvala hos elevane.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff. Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.4. Studietekniske arbeidsmåtar › 3.2.4.0. Leseteknikk

3.2.4.0. Leseteknikk

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… som særmerkjer faget Norsk og kommunikasjon, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde. Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå slike reine yrkesfag som Marknadsføring (sal og . reklame, organisasjon osv.). Det vil 6g vere mogleg å koordinere arbeidsformene. Tilrettelegging av møte og konferansar vil ha naturleg tilknyting til organisasjonsfaget. Det same vil arbeid i grupper ha.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med samfunnskunnskap bør ikke foregå isolert fra undervisningen i de andre fagene på samfunnsfaglinja.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må få oppgåver som kan utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette kan gjøres både av lærerne personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene seiv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Dermed stimulerer ein den interessa elevane har for god og verdifull lesnad, og fremjar den personlege voksteren og mognaden hos dei.

5. VURDERING

… i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev. soknader. rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prover i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og …

EVALUERING

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset.

C. Arbeidsteknikk .

Et slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl. a. et tenkt radiokåseri.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan vi oppfører oss overfor dem.

2. MÅL

- få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor- masjonskjelder.

B. TILVALSSTOFF

- tilhøvet mellom sendar og mottakar I hovudsak vil ein slik analyse gå ut på å avdekkje føremålet med ulike ordleggingsmåtar, tolking av argument og vurdering av innhald og den ideologi innhaldet byggjer på.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

I dette leddet finn ein såleis ein vesentleg del av det felles kunnskapsstoffet i den vidaregåande skolen.