Ferdigheter og arbeidsmåter

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Under sin analyse av lærestoffet i et fag vil læreren trolig finne at alle elevene må gjennom en del av stoffet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

2. MÅL

- gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, ikkje minst i yrkeslivet

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- spørsmål og svar

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… utadvendte og aktive, andre innadvendte og tilbakeholdne, og det bør læreren ta hensyn til. Emneliste for 1. årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk …

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Enkle foredrag

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Det kan 6g vere tale om å samanlikne to tekstar etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er sette opp for elevane.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- skriving av avisinnlegg. Lage avis

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

… vilkår som er sette opp for elevane. Eit oppgitt tekstmateriale kan og vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri. Oppgåvene kan og vere vanlege frie stilar. Slike oppgåvetypar stiller krav til mognad, forståing og oversyn. Ein bør derfor leggje noko mindre vekt på kor langt oppgåvesvaret er og heller la innhald og klare …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

… vilkår som er sette opp for elevane. Eit oppgjeve tekstmateriale kan og vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri. Oppgåvene kan og vere vanlege frie stilar. Slike oppgåvetypar steller krav til mognad, forståing og oversyn. Ein bør difor leggje noko mindre vekt på kor langt oppgåvesvaret er og heller la innhald og klare …

C. Arbeidsteknikk .

Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl. a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Omfanget av prøvingen i sidemål avgjøres av faglærer og sensor.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

I arbeidet med dette stoffet er det særleg nødvendig at elevane får øve seg opp i sjølvstendig og kritisk vurdering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig at elevane lærer å vurdere stoffet frå desse kjeldene kritisk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

C. Arbeidsteknikk

… det være nyttig å arbeide bevisst og planmessig med arbeidsteknikk, men dette arbeidet må ikke bli en egen virksomhet på siden av de andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Den pedagogiske fridomen det her er tale om, vil likevel ikkje vere like stor i alle faga.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

I utvalget av arbeidsstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Studentenes yrkeserfaring og interesser, tidligere utdan ning og lokale forhold bør være avgjørende for utvelgelsen.

2. MÅL

Her må ein byggje på dei føresetnader eleven har frå før i morsmålet.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom.

4. ARBEIDSMÅTER

-: 4.3 Undervisningsformer Av hensyn til differensieringen og for å skape variasjon bør det veksles mellom ulike undervisningsformer.

4. ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgåvene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elles kan ei differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det skulle vere heilt i samsvar med fagmåla at ein t.d. i språkopplæringa bruker tekstar frå korrespondansen til å kaste lys over og utdjupe språklege emne.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Samliv og seksualitet Økologi, ressursbruk, forurensning m.m. Kroppsøving: Kontaktøvinger, bli trygg, konflikt og konfliktløsning m.m. Matematikk: Bruk av tallmateriale, tabellbruk m.m. Fremmedspråk: Tekster om oppvekstvilkår og samfunnsforhold Flere av emnene kan bidra til større samarbeidsprosjekt med andre fag, eventuelt som temadag(er). Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

2. MÅL

… skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst …

2. MÅL

Drøfting og vurdering av innhald og form må knyttast til spørsmål som tener til forståing av kjensler og holdningar, meir enn til kunnskapar om stil og struktur.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

45 fiinnsinteresse og gje dei innsikt i menneskelege forhold.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjonen Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk og utvikling av egen språkferdighet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hånd og i samarbeid med andre elever i klassen.

MUNTLIG

Vurderingen av fagets muntlige del må i stor grad bygge på lærerens skjønn når utgangspunkt tas i elevens evne til innsikt og forståelse i de emner som behandles, i evne til å føre en argumentasjon, i evne til å bruke språket til å formidle informasjon og uttrykke selvstendige tanker og resonnement.

5. VURDERING

De skal ta mer sikte pa å klargjore hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegne t seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskapen Det må legges vekt pa å prove elevens evne til a arbeide med et stoff og til å trekke slutninger på grunnlag av et materiale.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

5. VURDERING

Det bør foretas en kontinuerlig vurdering av elevens studieferdighet, utvikling av evnen til å samarbeide, til å planlegge og å gjennomføre større arbeidsoppgaver og til å nyttiggjøre informasjon og deltakelse i forskjellige arbeidsprosesser.

Samfunnskunnskap › 1.1. GENERELL INFORMASJON

På begge klassetrinn skal elevene arbeide selvstendig med fordypningsemner valgt innenfor eller utenfor fagplanens emneliste.

2. MÅL

- utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk litteratur

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit utval av innlesen skjønnlitteratur (og poesi) på lydband eller grammofonplater — klassesett med nyare tidsskrift som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet — eit utval av nyare bransjetidsskrift

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnslære skal elevene - bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Lærarane i norsk og i maskinskriving bør samarbeide om slike prosjekt.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga må derfor bli ein integrert del av undervisninga og må skje kontinuerleg gjennom heile kurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Dette kan gjøres både av læreren personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene selv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

På begge klassetrinn skal elevene arbeide selvstendig med fordypningsemner valgt innenfor eller utenfor fagplanens emneliste. Til dette arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

4.3 Undervisnings- og organisasjonsformer Undervisningsformene må ta preg av at elevene skal oppøves til å lære på egen hånd og under eget ansvar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

Elevane må bli orienterte om dei hjelpemidla skolen har til rådvelde for arbeidet med faget, slik at dei kan bruke det arbeidsstoffet dei sjølve har, saman med det som finst på skolen.