Ferdigheter og arbeidsmåter

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er derfor særs viktig at ein arbeider med dei ulike sidene av faget etter ein grei plan, slik at formålet og gangen i øvingane …

Dei må også få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

B. TILVALSSTOFF

I ulikt omfang har elevane tidlegare fått ei viss innføring i enkle studie- og arbeidsteknikkar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er ikkje noko krav at alle skjønnlitterære genrar skal vere representerte i det utvalet som ein klasse gjer, men ein må ta omsyn til …

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Munnlege øvingar må få ein brei plass under arbeidet med det stoffet som er skissert i punkt 3.2.0. i emnelista, lesing.

C. Arbeidsteknikk

30 19 4 århundre 2 større verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Det vil her kunne dreie seg om ulike former for sanseforstyrringar eller sansedefektar, og tale-, lese- eller skrivevanskar.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

2. MÅL

… økologiske samanhengar, og få impulsar som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet — kunne samarbeide og vise respekt for andre personårs meiningar og kultur

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

… til diskusjon, m.v. Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk. Elevene kan seiv være ordstyrere. Læreren bør …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Fordi aviser, vekeblad og massemedium speler ei så viktig rolle som informasjonskjelder i vår tid, bør slikt stoff få etter måten brei plass i undervisninga.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det kan også gis mer oversiktsbetonte oppgaver med eller uten adgang til å benytte litteratur under utarbeidelsen.

HJELPEMIDLER

Dette forutsetter også at bøkene har et typografisk utstyr og et sak- og emneregister som gjør det lett å finne fram til stoff en har …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.6. Studieteknikk

Elevane må bli orienterte om dei hjelpemidla skolen har til rådvelde for arbeidet med faget, slik at dei kan bruke det arbeidsstoffet dei sjølve har, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

Eksempel på det siste kan vere kartlegging av det religiøse livet lokalt, eller spørjeundersøkingar om holdningar til religiøse spørsmål.

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må kunne bruke aviser, tidsskrifter 0.1. i undervisninga dersom ein legg vekt på å vurdere stoffet kritisk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Som grunnlag for ei såkalla langlekse kan ein tenkje seg at elevane les eit heilt diktverk, arbeider med å skrive ein storre rapport om eit …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

Del 1 › INDUSTRIFAG

En bør også organisatorisk legge forholdene til rette for gruppearbeid ved å avsette timer til dette og ikke splitte timeplanen for mye opp.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det bør regnes som et positivt moment at en elev viser innsatsvilje og ansvar i gruppesituasjonen, men en må være forsiktig slik at en ikke …

Del 1 › INDUSTRIFAG

En bør i undervisningsplanleggingen arbeide for og oppmuntre til at elevene tilegner seg kunnskaper ved å samarbeide om å løse problemer.

EMNEPLAN

Det er viktig at alt lærestoffet, også om de mer teoretiske emnene, inneholder materiale som kan aktivisere elevene til arbeid individuelt eller i grupper.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske …

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

STUDIETEKNIKK › 3.3.2. Tillegg for administrasjonslinja

Ein bør så langt råd er knyte undervisninga til aktuelle saker som har allmenn interesse, og som inneheld faglege omgrep som svarer til dei føresetnadene …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Dei elevane som ikkje har fått innføring i filmkunnskap og filmforståing på det 1. eller 2. årssteget, kan byte det litterære periode-, tema-, genre- eller …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev …

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Videobandopptak vil også kunne bli til nytte her.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

I munnlege og skriftlege øvingsoppgåver bør ein helst bruke aktuelle tekstar frå slike område av næringslivet, arbeidslivet og samfunnslivet som har tilknyting til interessene og …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR

… Val av arbeidsmåtar må vere målretta, slik at elevane lærer seg å samarbeide og vise toleranse overfor kvarandre, samstundes som dei skal lærast opp til …

2. MÅL

Ut over dette er det ført opp eit eige emne, «Miljøpolitikk», som tilvalsstoff i VKII (emne 11). Her er det plass for større fordjuping enn …

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

C. Norsk utenrikspolitikk

Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire underpunktene a) oldtid b) middelalderen c) 1500-1700 og …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar 3.2.2.1. Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Tilvalsstoffet kan bestå av eitt eller fleire av desse emna.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Den øvinga i ordskifte/samtale som elevane får i klassesituasjonen, kan få ei utvida og meir realistisk form ved foredrag, teaterbesøk og filmframsyning med diskusjon etterpå.

I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser,

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidsformene er ein viktig del av faget. Elevane skal derfor få ta del i planlegginga av undervisninga, og ein skal leggje vekt på at elevane …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Så langt det er mogeleg, må kvar elev få slik opplæring og slike arbeidsvilkår at han kan utvikle evnene og anlegga sine og tileigne seg …

Del 1 › INDUSTRIFAG

I undervisningsplanlegginga bør ein arbeide for og oppmuntre til at elevane tileignar seg kunnskap ved at dei samarbeider om å løyse problem.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Det er derfor viktig at læraren oppmuntrar elevane sine til sjølv å vurdere dette og eventuelt søkje etter korrigerande informasjon.

Timetallene for de enkelte disipliner angir den omtrentlige vektlegging.