Ferdigheter og arbeidsmåter

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Ved fastsetting av standpunktkarakter bør man legge stor vekt på særoppgaven og arbeidet med fordypningsemnene,

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

SKRIFTLIG

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgåver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen til å uttrykke seg skriftlig. Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

Del 3 a › 5. VURDERING

En må ved vurderingen legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året.

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein slik aktivitet har minst to funksjonar han er eit ledd i behandlinga av det stoffet som klassen arbeider med, og er også med på å auke dugleiken hos elevane til å lese hogt.

5. VURDERING

Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga, slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt det skal ha i opplæringa.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå.det 1. året så langt det er naturleg og ønskjeleg.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den språklige delen omfatter: systematisk opplæring i muntlig og skriftlig bruk av språket.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur.

2. MÅL

- gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein slik aktivitet har minst to funksjonar han er eit ledd i behandlinga av det stoffet som klassen arbeider med, og er også med på å auke dugleiken hos elevane til å lese hogt.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Tekstlesing i ulike former er viktig når ein arbeider med norsk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

5. VURDERING

… i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev. soknader. rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prover i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på rssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

EVALUERING

… muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse. oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art. Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

En måte å gjøre dette på er å gi elevene i oppgave å skrive kortere framstillinger enn vanlige stiler, gjeme ned til en halv side.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Foredrag over selwalgte emner er også en fin muntlig prøveform.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal dekkje det lærestoffet som ligg innafor den sams obligatoriske ramma som alle elevane skal arbeide med.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

4. ARBEIDSMÅTER

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgåver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kring ein firedel av arbeidsstoffet skal vere tilvalsstoff.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Individuelle arbeidsoppgåver gjer det mogeleg å rettleie kvar elev.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom.

ARBEIDSMÅTER

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede oppgaver enn elever i allmennfaglig studieretning.

ARBEIDSMÅTER

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Organisatorisk differensiering Ein reknar med at skolane har høve til - etter nærmare retningslinjer - å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod som passar for kvar elev på hans grunnlag og etter hans føresetnader.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Norsk med samfunnskunnskap - Yrkesfag og lærlingskole 60 — eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- nyare norsk litteratur i enkeltbind i skolebiblioteket.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

239 opp slik at det er lett for elevene å gjøre notater eller sammendrag.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på skolen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

4.1 Arbeide med faget Val av arbeidsmåter må vere målretta, slik at elevane lærer seg å samarbeide og vise toleranse overfor kvarandre, samstundes som dei skal lærast opp til sjølvstendig og kritisk tenking.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig treningsform.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Stillelesing: På grunn av mangel på tid på skolen må eleven tileigne seg det meste av kunnskapsstoffet heime.

I. Munnleg bruk av språket

rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Elevane bor få forståing av at alle fag behandlar ulike sider av samfunnslivet, og at dei faglege kunnskapane dei sit inne med, kan kaste lys over emne som ein tek opp i norskfaget frå samfunns- og kulturlivet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Pa grunn av korrespondansen er det truleg best å ta språkopplæringa (punkt 3.2.3. i emnelista) tidleg i skoleåret.

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

… på emnelista, eller andre emne som er aktuelle alt etter studieretning og linje. Det er viktig å bruke alle typar litteratur som kjelde til dei ulike emna. a) Arbeidsliv, yrke og yrkesval Næringsliv, arbeidsliv, arbeidsmarknad ei oversikt Yrkesfunksjonar og arbeidsoppgåver Personlege føresetnader og avgjerder ved yrkesval Utdanning og arbeidsmarknad Likestilling kvinne/mann i arbeids- og samfunnslivet " Sosiale relasjonar på arbeidsplassane …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

… på forskjellige måter, for eksempel som rent referat, opplegg til diskusjon, m.v. Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk. Elevene kan seiv være ordstyrere. Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og motsatt. Det er viktig at samtale-emnet er klart formulert og har …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Arbeidsliv og etikk Aktuelle spørsmål kan være: Hvor mye skal effektivitet og fortjeneste telle i forhold til at alle skal sysselsettes?

5. VURDERING

Vurdering må gjerast kontinuerleg for at lærar og elev skal kunne avgjere i kor stor grad måla i fagplanen er nådde.