Ferdigheter og arbeidsmåter

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stil")

2. MÅL

3.1.2 Skriftleg bruk av språket Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe både når det gjeld det reint formelle (grammatikk, rettskriving og teiknsetjing) og evna til å variere uttrykksmåten, og å finne det mest dekkjande ordet i den bestemte situasjonen.

C. Arbeidsteknikk .

b: Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.

C. Arbeidsteknikk .

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f, eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Arbeid med referat, rapportar, brev og søknader kan ein knyte til den yrkesretninga elevane har valt, der det er naturleg.

C. Arbeidsteknikk .

Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt, novelle, utdrag).

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet.

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar. Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og

2. MÅL

3.2.3 Skriftleg bruk av språket Målet for dei skriftlege øvingane er å gi den einskilde eleven høve til å skaffe seg tame i å uttrykkje skriftleg sine tankar, meiningar og kjensler på ein klår, logisk og mest mogleg korrekt måte.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

I. Munnleg bruk av språket

Vidare bør undervisninga sikte mot å gje elevane så godt herredøme over den munnlege forma og uttrykksmåten som kvar elev har føresetnader for.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene i ettårige grunnkurs vil stå på ulikt faglig nivå, men enhver elev må hjelpes til så gode vilkår som mulig for å utvikle seg etter sine egne forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Under kvart emneområde finn ein eit kjernestoff som skal gjennomgåast og eit tilvalsstoff som kan gjennomgåast.

ARBEIDSMÅTER

43 Differensieringen bør kunne gå nokså langt bl. a. fordi en ikke er bundet til bestemte "emner" som skal behandles.

Del 3 a › 2. MÅL

Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgaver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 189 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

I. Munnleg bruk av språket

Lista over munnlege aktivitetar bør ikkje vere bindande.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

I den utstrekning det er mulig, må elevene få ta del i planleggingen av arbeidet, dvs. de må stimuleres til å vurdere hva slags lærestoff og hvilke arbeidsområder en bør velge for å nå målet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har. Ein bør variere mellom klasseundervisning og gruppeundervisning. Ved meir differensierte arbeidsformer bør gruppearbeidsforma veljast. Arbeidssituasjonen på skolen bør i så stor mon som mogleg gjerast lik den elevane vil møte seinare i livet, anten det gjeld framtidige yrkesfunksjonar eller vidare studium.

4. ARBEIDSMÅTER

I tillegg til gruppearbeid må det brukes øvinger knyttet til individuelle arbeidsoppgåver.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil arbeidsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Lesinga av skjønnlitteratur og sakprosa skal først og fremst ta sikte på å hjelpe elevane til personleg vekst og mognad og til å bli flinke til å bruke norsk, skriftleg og munnleg.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa. Denne arbeidsforma lærer elevane åta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Disse arbeidsformene bør mest mulig knyttes til elevaktiviteter, som spørsmål til og fra elevene, samtale om stoffet (i klasse eller gruppe), elevforedrag eller ut-

5. VURDERING

Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga, slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt det skal ha i opplæringa.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Prøver ma ikke være det eneste grunnlaget for karaktersetting.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Foredrag over selwalgte emner er også en fin muntlig prøveform.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det er viktig at en legger like stor vekt på de muntlige som på de skriftlige prestasjonene.

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevens jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- vanleg fri stil (med eller utan tilknyting til tekst)

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave o.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

C. Arbeidsteknikk .

Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål, både når det gjelder emne, bakgrunnsstoff og omfang.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

For elever som har lest faget i 2 år, vil fagstoffet til eksamen omfatte de emner som inngår i kursene både 2. og 3. år.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I oppgåver som går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

5. VURDERING

Faglæreren må utarbeide så mange oppgavesett at sensor har rimelig anledning til å velge.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Slike opplegg er arbeidskrevende og forutsetter et grundig forarbeid av de involverte lærere/samarbeidspartnere.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… interesser og ut fra den tid og de hjelpemidler en har til rådighet. I Muntlig bruk av språket: Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag og utgreiinger Framlegging av rapport, referat, utgreiing Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer o.l.) II Skriftlig bruk av språket Hvor stor vekt en skal legge på de enkelte delemnene, …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ulike arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.

2. MÅL

De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

2. MÅL

Kring ein fjerdedel av arbeidsstoffet skal vere tilvalsstoff.