Ferdigheter og arbeidsmåter

Del 3 a › 5. VURDERING

Vurderingen må derfor bli en integrert del av undervisningen og må skje kontinuerlig gjennom hele kurset.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga må derfor bli ein integrert del av undervisninga, og må skje kontinuerleg gjennom heile kurset.

5. VURDERING

… ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orienteringar 0.1. Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat. Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt med i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

5. VURDERING

Både dei skriftlege og munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne evnene sine på ulike område.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål.

EMNEPLAN

Hovedvekten legges på de ideologier som har aktualitet i vår tid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nødvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnene og føresetnadene til elevane og av den studieretninga dei har i det

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bor - i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt undervisningsstoffet i.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

I stedet for en overflatisk behandling av mange punkter bør undervisningen heller føre til en viss fordypning innen noen av emnene.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

2. MÅL

… betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur, og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk litteratur styrke si allmenne livsorientering sosialt og kulturelt og lære å respektere og vise forståing for holdningar og syn som er annleis enn dei ein sjølv har.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Omsetjing

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… SS* ventue» m ed do—as jo „, o m ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for t dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir ugande.bruke språket rett …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… studieretning for allmenne fag 22 Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjeraestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Velger man temaer, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet og kriterium for kva som er sant og truverdig.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

… arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år. Av praktiske og pedagogiske grunner advares det mot spredning på for mange emner i den enkelte klasse. Arbeidet kan utføres individuelt eller i grupper. Ett av fordypningsemnene presenteres i form av en individuell særoppgave, skrevet enten i 2. eller 3. klasse. Hvis flere elever har samarbeidet om et emne, skal særoppgaven …

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Ikkje berre elevane treng å vurdere kva dei har lært.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

Del 3 a › 5. VURDERING

… er ikke noe krav at det utleverte materialet skal være ukjent for eksaminanden. Oppgavesettet til partiet skal inneholde oppgåver både fra den obligatoriske delen og fra fordypningsemnene. En kan velge mellom ulike eksamensformer. Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale og spørsmål …

5. VURDERING

Elever som leser samfunnsfag I og II i ett årskurs får dette året to standpunktkarakteren Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid på egen hand og i ulike former for arbeidsfellesskap.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Arbeidet med ei skriftleg oppgåve kan bla. danne grunnlaget for ein diskusjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Nyhetsformidling og verdensbilde Gjennomgangen bør munne ut i en drøfting av hva slags bilde av verden det er massemediene formidler til oss, og hva som styrer deres utvalg.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Lærar og elevar vel i fellesskap kva dei skal arbeide med.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

I omtalen av målet finn vi også krav om at elevane skal oppleve dei estetiske og etiske sidene som diktinga rommar.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Hovudmålet med litteraturlesinga er å gjere elevane glade i a lese.

2. MÅL

… skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst …

2. MÅL

26 I første årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster har som hovedmål å utvikle elevenes leseglede op lyst til å arbeide med litteratur. Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypningslesning.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

2. MÅL

Arbeidet med litteratur bør lære elevane å bruke tekstar av forskjellig slag som kjelde for kunnskapar, innsikt og oppleving.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Då studieretninga for handels- og kontorfag og gir utdanning som er retta mot arbeidsoppgåver i offentlege etatar, må elevane i det minste få kjennskap til den andre målforma gjennom lesing av tekstar.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram til, finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasjonskilder.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Når ein arbeider med å ove opp evna til å bruke språket munnleg og skriftleg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysningen i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser. Det er viktig at elevene blir vant til å dokumentere sine svar, heller enn å gi umiddelbare svar som bygger på noe de har lært utenat eller kan gjette seg til.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn/ i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- å gi elevane høve til å tileigne seg større forståing for og innsikt i problem og situasjonar som for dei er meiningsfylte.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- sakprosastoff i klassesett

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Dersom elevane ikkje har ordlister, bør skolen ha eit klassesett av ei godkjend ordliste.