Ferdigheter og arbeidsmåter

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Det er da viktig å trekke alle elevene aktivt med, selv om erfaringene viser at dette er vanskelig å gjennomføre.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegget.

1. GENERELL INFORMASJON

En eventuell eksamen arrangeres enten som en skriftlig eller muntlig prøve, eller som en kombinasjon av disse prøveformene.

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Ein elev som har tileigna seg alt det viktige av lærestoffet og øvd opp evnene slik det er ønskjeleg, og som samtidig har vist han kan å arbeide sjølvstendig og effektivt, bør få beste karakter.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Mange elevgrupper vil få unødvendige vanskar dersom ein for einsidig baserer undervisninga på å lese lærebøker.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosesser, vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

NYERE HISTORIE - TIDEN ETTER 1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Frie munnlege aktivitetar

- orienteringar og stoffgjennomgåing

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… for undervisning. Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og …

ARBEIDSMÅTER

Presentasjonen av gruppearbeidet i samlet klasse er en viktig del av denne undervisningen.

EVALUERING

Den informasjon som kommer fram ved evalueringen, skal være til nytte for eleven selv ved læringen i faget, for læreren ved under visningen og endelig som grunnlag for karaktersetting.

2. MÅL

… oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må lære korleis dei på eiga hand kan finne fram til opplysningar om samfunnsspørsmål.

I. Munnleg bruk av språket

Eit slikt opplegg kan ein velje i staden for periode- eller tema-, genre- eller forfattarstudiet i litteratur.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Val av arbeidsformer vil vere avhengig av kva slags stoff ein har og omfanget av det, føresetnadene til elevane, den tida ein har til disposisjon, romma, utstyret og hjelpemidla på skolen, og ein samla plan for undervisninga i faget.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, men noko større krav til omsetjing og opplesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

Den planen som læraren har laga i samråd med elevane, må ein sjølvsagt kunne endre dersom det blir behov for det.

ARBEIDSMÅTER

Veiledningen må vise elevene hvordan de kan skaffe seg oversikt over et stoff, finne fram til hovedpunkter, skjelne mellom vesentlig og uvesentlig, repetere og sammenfatte.

2. MÅL

… i å finne fram til og arbeide analytisk med stoff som formidlar fakta og meiningar om samfunnsforhold — kunne setje seg læringsmål og ta ansvar for eiga læring slik at dei utviklar gode arbeidsvanar og er i stand til å utføre sjølvstendig arbeid — utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og …

ARBEIDSMÅTER

… velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f. eks. ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet. I alle fall …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

93 Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

2. MÅL

Norsk som førstespråk for elever med samisk andrespråk i grunnkurs 269 Det viktigste med norskundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

Frie muntlige aktiviteter vil måtte utgjøre en vesentlig del av opplæringen i norskfaget.

B. TILVALGSSTOFF

3.3 Kommentar til emnelista 3.3.1 Den språklige opplæringen Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke sitt morsmål hensiktsmessig skriftlig og muntlig.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har på språkbruken.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han eller ho oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og øve dei i å planleggje og gjennomføre ei oppgåve. Litt av arbeidet med …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… gje hove både til informasjon og til vurdering. Som oppgåvetype kan ein nemne: Byen/bygda vår som turistattraksjon. Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har. Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i emnelista, referat og rapportar Her kan elevane få praktiske …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… oppgåvetype kan ein nemne: Byen/bygda vår som turistattraksjon. Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har. Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i emnelista, referat og rapportar Her kan elevane få praktiske øvingsoppgåver som set dei i ein bestemt skrivesituasjon. (Skrivesituasjon: …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å …

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

2. Ein/to frie stilar i tradisjonell form.

Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og skrive eit debattinnlegg til bruk i eit nærare bestemt høve.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Praktiske prøver av ymse slag vil det vere behov for, t.d. i estetiske fag og yrkesfag. I mange tilfelle treng læraren å forsikre seg om at elevane har nådd eit visst dugleiksnivå før han går vidare i opplæringa. Ein kombinasjon av praktisk og munnleg prøve vil ofte gje ein prøvesituasjon som gjer det lettare å vurdere både evne og innsikt.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det ville være ønskelig med en kortfattet systematisk framstilling av emneområdet "internasjonal politikk" til bruk sammen med den historiske framstillingen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.6. Tverrfagleg samarbeid

- Ved å trekkje stoff frå ulike fag inn i nye samanhengar blir elevane vane til å sja ei sak frå fleire synsvinklar.

4. ARBEIDSMÅTER

Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Litt av arbeidet med litteraturen vil ein med fordel kunne gjere i grupper.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Dersom ein varierer gruppene på ein rimeleg måte, kan ein unngå at det dannar seg "klikkar" i klassen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- rettleier og informerer gruppene under arbeidet

HJELPEMIDLER

Tiden etter 1918 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner De skal brukes separat i 2.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Det ser ut for at det er mogeleg å samordne norskfaget med mange andre fag.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Ekskursjon og studiebesøk bør nyttes der det faller naturlig.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.