Ferdigheter og arbeidsmåter

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma lærer elevane å ta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

Del 3 a › 2. MÅL

Forsvarets funksjoner — Deltakere i den utenrikspolitiske beslutningsprosessen — Norge i internasjonalt samarbeid — Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av emner i undervisningen, men den kan være én brukbar måte ågå fram på (når man ser bort fra Emne 1, Samfunnskunnskap I, jfr.

HJELPEMIDLER

118 Ordningen av stoffet, bredden i framstillingen, og fordypelsen i emnet bør være bestemt av det forhold at bøkene mer skal være studiebøker enn "lærebøker".

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser, tidsskrifter, radio og TV, FN-sambandet, Statens informasjonstjeneste, NORAD, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet, de store næringsorganisasjoner 0.1.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, den studieretninga dei har valt og den samiske kulturbakgrunnen.

Del 1 › FORORD

Arbeidet i klassen eller i gruppa bør vere lagt opp slik at kvar elev står fritt til å velje emne og arbeidsmåtar for seg sjølv i den grad dette er formålstenleg, og innanfor dei rammene som arbeidet i klassen eller i gruppa set.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Om oversiktslesing, sjå side 27.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Det er derfor viktig at ein lærer elevane å lære, at ein i undervisninga legg stor vekt på grunnleggjande og sentrale kunnskapar og dugleikar, og at ein arbeider mot større sjølvstende for elevane i undervisningssituasjonen når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utvalg av arbeidsstoff

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Kjernestoffet og det oppgitte minstesidetalet i litteraturen må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere greie for det.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Ein kan få opplysningar som vil vere til stor hjelp i den meir kortsiktige undervisningsplanlegginga, både gjennom samtale med elevane, ved å studere korleis dei greier å utnytte ulike typar hjelpemiddel, utføre ymse oppgåver og ved å sjå korleis kvar av dei oppfører seg i ein samarbeidssituasjon.

I staden må ein konsentrere innsatsen om å bruke sidemålet skriftleg, mest i lengre framstillingar.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgaver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… 19 Sak/situasjonsbundne oppgaver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolking av litterær tekst

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Oversikt Personleg prega framstillingar

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

For det 19. og 20. århundre må de ikkeeuropeiske verdensdelers historie få en relativt bred behandling som bakgrunn for begivenhetene i vår egen tid.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene

Både europeisk og ikke-europeisk stoff må være representert.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidet med samfunnskunnskap bør ikke foregå isolert fra undervisningen i de andre fagene på samfunnslinjen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ei samordning av norskundervisninga med framandspråka krev eit nært samarbeid mellom faglærarane.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I ei studieretning som var er det derfor viktig å samordne undervisninga i fag der emna er meir eller mindre i slekt med kvarandre.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.6. Tverrfagleg samarbeid

Alt dette tyder på at ein må planleggje eit tverrfagleg samarbeid på lang sikt. Ein bør prioritere eit slikt arbeid sterkt, bla. av desse grunnane: Faggrensene vil ofte gjere det vanskeleg å undervise på ein måte som samsvarer med den røynda elevane møter utanfor skolen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

For at skoleåret og undervisninga skal gje eit heilskapleg resultat som samsvarer med formålet til skolen, er det nodvendig med tverrfagleg samarbeid.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

I. Munnleg bruk av språket

I. Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke norsk munnleg er ei viktig side av faget. Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- samtalar og ordskifte 4.2.3. Munnlege framføringar av case-løysingar eller elevforedrag, gjerne med andre elevar som opponentar med det føremålet å hjelpe elevane til:

D. Hydrologi

I tilknytning til næringsgeograf ien er det naturlig å innøve bruk av Statistisk årbok.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Derfor bør ein også bruke dei kunnskapskjeldene og opplæringstilboda som finst i arbeidslivet og i nærmiljøet elles utanfor skolen.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysningen i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- foredrag (av læraren, elevane eller andre)

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Det er viktig i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk fremstilling, muntlig eller skriftlig.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

… arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år. Av praktiske og pedagogiske grunner advares det mot spredning på for mange emner i den enkelte klasse. Arbeidet kan utføres individuelt eller i grupper. Ett av fordypningsemnene presenteres i form av en individuell særoppgave, skrevet enten i 2. eller 3. klasse. Hvis flere elever har samarbeidet om et emne, skal særoppgaven …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Slike korte gruppearbeid kan ta sikte på å øve inn bestemte dugleikar.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren må bruke dei undervisningsformene og organisasjonsformene som tener foresetnadene og interessene til elevane best.

Del 3 a › 2. MÅL

Både i arbeidet med de obligatoriske emnene og i fordypningsemnene må det legges vekt på å øve elevene i kritisk lesning og selvstendig vurdering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- høytlesning, stillelesning med etterfølgende utgreiing — beskrivelse/instruksjon

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.