Ferdigheter og arbeidsmåter

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er derfor viktig at læreren stadig vurderer og tar hensyn til den enkelte elevs evne til å arbeide selvstendig, og at læreren har nær kontakt med gruppene. Dersom eleven opplever overgangen til større "selvstendighet" som en overgang til usikkerhet, passivitet og mindre effektiv læring, vil han fortsatt ha behov for veiledning fra læreren.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Desse måla skal heile tida vere utgangspunktet når læraren snakkar med elevane for å rettleie dei under arbeidet deira.

Del 3 a › 5. VURDERING

Vurderingen skal i første rekke være til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven en tilpasset undervisning.

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt. noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av. og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet og det allmennmenneskelege a gjere.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

… opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg. Når det gjeld litteraturlesinga, må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og mognaden hos elevane og gjere dei glade i å lese. Dei skal lese både skjønnlitteratur og sakprosa. Sakprosatekstane

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

… Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoffutval. Dei bør leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og skriftleg. Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosaen må ein her også rekne ulike former for …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

… allsidig stoffutval. Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg. Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga. Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosaen må ein her også rekne ulike former for …

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevane skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese …

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL › lærestoff.

Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Den detaljer te lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

I klassar der det er mogeleg for elevane å gjere storre sjølvstendige arbeid, bor ein leggje slike arbeid til slutten av skoleåret.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal utgjere dei mest sentrale delane av faget som alle elevane bør ha arbeidd med.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensiering i klassen/gruppa I dei arbeidsgruppene som kvar skole kan organisere ut frå dei spesielle forholda ved skolen, vil det igjen vere behov for ulike fonner for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa bor likevel kunne gå nokså langt, bla. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

C. STUDIETEKNIKK

Særleg på det 1. årssteget er det nyttig at ein medvite arbeider etter ein bestemt arbeidsteknikk og etter ein bestemt plan. Men dette arbeidet må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.1 .2. Emneliste for 2. årssteget

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma kan gje elevane verdifull øving for seinare utdanning og yrke Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj når det gjeld språk og innhald.

I arbeidet med litteratur bør en veksle mellom fordypningslesning og oversiktslesning gjennom alle tre årskurs, både for klassen og for den enkelte elev.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

I tillegg må elevane ha tilgjenge til supplerende materiale, som aviser, tidsskrift, oppslagsverk og oppdaterte statistiske publikasjonar. Dette føreset eit godt utbygd og drive skolebibliotek.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Til undervisninga i morsmålet må skolen ha eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- skolekringkastingsprogram, klassesett av teksthefta og lydband med god teknisk kvalitet

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Forretningsbrev og søknader

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

178 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spennings ku rve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Når ein behandlar språket må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

2. MÅL

- skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevene få — elementært kjennskap til en del språkvitenskapelige begreper og problemstillinger, — øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, — øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista

Språket som reiskap i kommunikasjon Elevane må få høve til å nytte språket i ulike skriftlege og munnlege samanhengar.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Referat og rapporter De praktiske øvingene bør her ta utgangspunkt i at elevene kan sette seg i en bestemt skrivesituasjon (dvs. en skriver ut fra det en vet om informasjonsbehovet hos «mottakeren»).

Petitkåseri, humoreske

A. KJERNESTOFF

- sakleg og usakleg språkbruk — resonnement, argumentasjon IV Praktisk skrivetrening Skrive ulike typar brev, rapportar 0.1., søknad, referat, forenkling og retting av tekstar, stil og utgreiingar. Øvingar i å setje overskrifter.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Det er viktig at læreren får elevene til selv å vurdere det arbeidet de gjør, slik at de dermed lettere kan finne fram til bedre og mer effektive arbeidsmåter.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ved hjemmeoppgaver kan elevene også få trening i å samle og ordne innsamlet materiale fra bibliotek (f.eks.).

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Dermed stimulerer ein den interessa elevane har for god og verdifull lesnad, og fremjar den personlege voksteren og mognaden hos dei.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

I. Nordens historie

Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- ei klår, sakleg framføring av stoffet

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

En stor del av arbeidet i faget bør bestå i at elevene individuelt løser oppgåver i tilknytning til det. stoffet som de skal lære.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og motsatt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har valt.

I. Munnleg bruk av språket

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgavese tt til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål. Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk i VK I 298 bør ein velje med tanke på at dei skal utvide livsorienteringa til elevane og utvikle samkjensle med andre menneske, nasjonalt og internasjonalt.

5. VURDERING

113 Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt méd i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Da kan det f.eks. være meningsfullt å diskutere spørsmål om ansvar og vilje og/eller samfunnsutviklingen som årsak til en del sosiale problemer Sosialpolitikk